Gå til hovedinnhold

Fotball og utdanning?

Etter en uke med mange og ulike diskusjoner om norske fotballspillere bør kombinere sin fotballkarriere med utdanning, drister jeg meg på en oppsummering av debattene. Hele diskusjonen startet med et avisoppslag om at 8 av 10 fotballspiller i tippeligaen ikke tar eller har tatt høyere utdanning ved siden av fotballkarrieren. Marcus Pedersen står fram i den samme artikkelen og hevder at han tror at han kan leve av fotballkarrieren, og derfor ikke trenger utdannelse. I samme oppslag mener Fredrik Winsnes som selv har gjennomført en legeutdanning ved siden av fotballen, at dette må være opp til spillerne selv. Skiskytteren Halvard Hanevold mente i midlertidig at "dette er en skandale", ettersom han selv hadde gode erfaringer med å kombinere høyere utdanning og en skiskytterkarriere, selv om utdanningen ble gjennomført som deltidsstudie. Hans hovedforklaring på at spillerne ikke tar utdanning er at de har for høye lønninger, og mener videre at de som må studere for å overleve økonomisk er vinnerne. Sportsdirektør i Viking Egil Østenstad viste til at det er uheldig at en så liten andel av spillerne gjennomførte høyere utdanning. "Jeg ble skremt når jeg leste utdanningstallene for spillerne i eliteserien. Der er det mye å ta tak i". "Jeg tar høyde for at Strømsgodsets Marcus Pedersen uttalelser om at han ikke trenger utdanning er spissformulert, men han gir uttrykk for den holdningen som rår i norsk fotball, sier Østenstad". Christer Basma ber klubbene ta mer ansvar for spillernes fritid, men peker også på at han synes han ser en "bedre kultur på dette blant flere av de yngste spillerne i dag". De to unguttene i RBK Mushaga Bakenga og Simen Wangberg bekrefter Basma sine antagelse, ettersom at de sier at de har planer om å ta høyere utdanning ved siden av karrieren. Karen Espelund er i midlertidig mer bekymret og hevder at "vi er i ferd med å få en generasjon fotballspillere som ikke engang har fullført videregående skolegang".

Tidsdimensjonen har av flere blitt nevnt som en avgjørende faktor for at man ikke rekker å studere. Brede Hangeland har i midlertidig en mer positiv innstilling til dette og hevder at "alle fotballspillere har tid til å studere. Det handler om å lese et par timer, i stedet for å ligge på sofaen". Dette blir også videre utdypet av Ola By Rise som mener at "det er et problem at de ikke ser på tid som en ressurs, men som noe de må slå ihjel". På spørsmål om hvem som har ansvaret svarer By Rise "både trenerne og spillerne". En klubb som har fått til dette er Start, hvor hele 45 % av spillerne har fullført eller er i gang med høyere utdanning. Dette har også blitt poengtert av fotballforbundet som ved fungerende forbundsleder Joachim Walltin, mener at "Start er en foregangsklubb. Vi ønsker større fokus på utdanning rundt om i klubbene, og der har Start vært flinke".

Kort oppsummert kan det virke som at alle aktørene med få unntak ønsker at både unge og eldre spillere skal ta høyere utdanning, ofte begrunnet i at fotballkarrieren ender allerede i ung alder. Med dette som utgangspunkt kan det derfor virke rart at så få spillere tar eller har tatt høyere utdanning. Det er derfor nærliggende å tro at det i utgangspunktet er politisk korrekt å mene at spillerne bør utdanne seg, men at når denne utdanningen skal konkurrere med andre forhold slik som tilrettelegging av treningstid, sitter denne tilretteleggingen lenger inne. Dette uttrykte også Østenstad når han hevdet at Marcus Pedersen bare ga uttrykk for den gjeldende praksis i norsk fotball; "han gir uttrykk for den holdningen som rår i norsk fotball". På den andre side kan det nok diskuteres i hvilken grad det er rasjonelt å ta høyere utdanning dersom spillerne uansett økonomisk vil kunne overleve på det de tjener økonomisk i løpet av karrieren. Hovedutfordringen er nok likevel at for hver spiller som kan sikre sin framtid økonomisk så er det flere titalls spillere som ved spill i de tre øverste divisjonene i norsk toppfotball ikke vil ha den samme økonomiske sikkerheten for framtiden. Om norsk toppklubber vil legge til rette for høyere utdanning i framtiden er fortsatt relativt usikkert, men uansett om forholdene til rette eller ikke vil nok de spillerne som ønsker det fortsette å ta høyere utdanning ved siden av karrieren. Om flere trenere og ledere vil oppmuntre og legge til rette er kanskje derfor bare en bonus. Så får vi se da se over tid om holdning og praksis samsvarer eller om fotballspillere også i framtiden i liten grad ser verdien av utdanning.

Kommentarer

  1. Interessant det du skriver her Stig. Det ikke fotballspillerne ikke tar høyde for, er hva faller du tilbake på om du blir skadet og må legge opp. Hva om du ikke slår igjennom. Hva om du ikke klarer å redusere forbruket etter endt karriere, og forumen reduseres kraftig.

    Man burde brukt John Arne Riise som skrekkeksepel på hvor viktig er med utdannelse. Hva gjør du om pengene er sløst bort i løpet av karrieren.

    Og er det noe fotballspillerne har tid til så er det å studere eller gjøre noe fornuftig. For de trenger jo ikke å fullføre utdanningen like raskt som den vanlig student.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …