Gå til hovedinnhold

Kvartfinalene i cupen

Den norske cupen har ofte vært en arena hvor unge talenter fra tippe- og adeccoligaen har fått muligheten til å prøve seg på høyeste nivå. Denne tendensen har likevel ofte blitt kraftig svekket etterhvert som mulighetene for cupfinalespill har økt. I årets kvartfinaler hadde i midlertidig alle klubbene med unntak av en klubb (Ranheim) minimum en spiller på 20 år eller yngre i startoppstillingen. Den yngste spilleren stilte Viking med i form av 17 åringen Valon Berisha (født feb 93), mens Rosenborg stilte med 18 åringen Markus Henriksen (juli 92). Både Start, Follo og Strømsgodset stilte med en 19 åring hver i form av henholdsvis Espen Knudsen (mars 91), Alexander Ruud Tveter (mars 91) og Lars Sætra (juli 91). Både Sogndal og Odd Grenland stilte med hver sin 20 åring (Isak Scheel juli 90, Fredrik Semb feb 90), mens Ranheim stilte med den en smule eldre 23 åringen Michael Jamtfall (mars 87).

Mens mange unge spillere kjemper om noen få spilleminutter i løpet av hver serie- og cuprunde har Rosenborg sin Markus Henriksen fått mye spilletid i sesongen 2010. Faktiske har Henriksen fått så mye spilletid at han har blitt fast inventar på serielederen. Dette er i midlertidig ikke bare uproblematisk ettersom totalbelastningen for en ung spiller kan bli enorm ettersom man er i overgangen mellom ungdomsfotballen og voksenfotballen, og derfor spiller både aldersbestemt og seniorfotball. Dette har lenge vært en kjent problematikk som Dolmseth og nåværende Tromsø trener Per-Mathias Høgmo påpekte i sin hovedfagsoppgave fra 1996. Den samme problematikken påpeker Nils Arne Eggen i sin kritikk av at kvartfinalene spilles i august måned og ikke senere. Det er vanskelig å argumentere mot dette faktum, men Eggen kommer ikke unna det faktum at også han som hovedtreneren til 18 åringen Henriksen har et sentralt ansvar for å matche spilleren forsiktig. Man skulle tross alt tro at en stor klubb som Rosenborg har flere alternativer i midtbaneposisjonen, slik at unge Henriksen ikke stagnerer i utvikling, men sikres en rolig men stabil utvikling. Unggutten selv innrømmer også at det har blitt litt mye i det siste. La oss håpe at Henriksen blir tatt godt vare på de neste årene slik at vi får nyte hans ferdigheter også i framtiden. Som en veldig klok tidligere tippeligatrener sa "talentutvikling i fotball er ingen spurt, men et maraton".

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…