Gå til hovedinnhold

To unge profiler i norsk toppfotball

De siste ukene har to 18-åringer med navn Markus Henriksen og Torgeir Børven satt sterkt preg på den norske tippeligaen. Mens Henriksen har tatt tippeligaen med storm og blitt et fast inventar hos serielederen, har Børven vært et omtalt navn de seneste ukene. Henriksen har på en imponerende måte og allerede i en alder av 18 tatt stegene fra debut på U21-landslaget til å bli tatt ut på A-landslaget og det hele i løpet av et lite halvår, mens Børven har gjentatte ganger vist sine scoringsferdigheter for Odd Grenland, og har allerede blitt sammenlignet med Ole Gunnar Solskjær. På tross av at begge ungguttene har imponert, så har deres vei mot norsk toppfotball vært noe ulik. Mens Henriksen har vært innom alle aldersbestemte landslag, kom Børven ikke engang med på kretslaget i regionen. Disse to guttene representerer på mange måter to ulike veier mot toppfotballen, men også eksempler på at det er flere veier til målet. Dette er en grunnleggende problemstilling som har vært grunnlaget for de fleste debatter rundt spillerutvikling i norsk toppfotball, nemlig betydningen av ferdigheter i ung alder. Et kjennetegn hos begge spillerne virker i midlertidig å være at de begge har et avslappet forhold til egne prestasjoner, og dermed også en forståelse av egne begrensninger og at de er i en prosess fra talent til elitespiller. Vi kan vel ikke annet en ønske dem lykke til på veien, en vei som i nåværende stund virker til å bli lang og innholdsris.

Kommentarer

  1. Det er vel bare en grunn til at Børven ikke har vært på noe landslagssamlinger enda, han er født seint på året. Så en reportasje på dette på Schrødingerskatt ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…