Gå til hovedinnhold

To unge talenter avgjorde for hver sin klubb

Markus Henriksen (18) og Torgeir Børven (18) fortsetter å sette preg på resultatene for henholdsvis Rosenborg og Odd Grenland med avgjørende scoringer. Mens Henriksen fortsetter å overbevise, har Børven tatt tippeligaen med storm de to siste rundene med to avgjørende scoringer. På tross av at disse to ungguttene setter sitt preg på tippeligaen så kan det virke som at bruken av unge spillere er lav når tippeligaen nærmer seg slutten. Når det kun er igjen en femtedel av serien er det grunn til å se på om unge spillere får muligheten når det for mange av klubbene står mye på spill både sportslig og økonomisk. Med unntak av de 8 etablerte spillerne Joakim Våge Nilsen (91), Vegard Eggen Hedenstad (91), Lars Cristian Krogh Gerson (90), Remi Johansen (90), Mikkel Diskerud (90), Mohammed Keita (90), Stefan Strandberg (90) og Harmeet Singh (90), var kun Vamouti Diamonde (91) og Bakary Sare (90) spillerne som er født i 1990 eller senere. Det vil si at bare hvert andre tippeligalag har en spiller på 21 år eller yngre fra start. Av de 176 spillerne som startet den 24 tippeligarunden var 10 spillere eller 5,7 % av spillerne 21 år eller yngre.

Med utgangspunkt i dette tallmaterialet er det vanskelig å støtte de som hevder at norsk toppfotball blir ødelagt av at unge spillere som slipper for lett til i våre øverste divisjoner. Spørsmålet er da om det er ferdighetene det står på eller er det andre forklaringer på at klubbene ikke benytter de yngste spillerne? Skal vi tro på Runar Berg er det kanskje ikke ferdighetene det står på når han uttaler at:
"- I går ble jeg byttet ut med en 17-åring fra Bodø. Da jeg så Daniel Berntsen fosse ned til dødlinja for andre gang og legge inn foran mål, ble alt veldig tydelig for meg. Jeg kan ikke ta opp plassen på laget når vi har en så talentfull unggutt, sier Berg til Avisa Nordland."

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…