Gå til hovedinnhold

Går tabellposisjon og bruk av unge spillere hånd i hånd?

Tippeligaen 2010 begynner å nærme seg slutten, og selv om det er relativt lite spenning både i topp og bunn, er det fortsatt kniving om økonomiske ressurser blant flere av klubbene. Dette ettersom tabellplassering påvirker klubbens bonus for sesongen 2010. I følge Boye Skistad i norsk toppfotball utgjør de sportslige resultatene betydelige beløp ettersom: "4. plassen får sju prosent av 28 millionene, ca. 1.95 millioner kroner. Deretter får man en halv prosent mindre for hver av plassene man ender lavere enn det. Hver plassering er altså verdt ca. 140.000 kroner, og som du sier, forskjellen mellom 4. og 11. plass vil være på om lag en million kroner". Dette er i midlertidig ikke den eneste bonusen klubbene kan oppnå for tippeligasesongen 2010, ettersom norsk toppfotball i sesongen 2009 innførte økonomisk bonus for klubbene som benyttet flest unge spillere under 20 og 23 år.

Disse to bonusene kan på mange måter stå som motsetninger ettersom mange trenere vurderer det å bruke unge spillere som en større risiko enn mer etablerte spillere i forhold til sportslige resultater. Spørsmålet blir da derfor hva tippeligatrenerne gjorde i den 27. og dermed den fjerde siste runden i tippeligaen. Er det en sammenheng mellom tabellplassering og bruk av unge talenter? Svaret er ja. Mens de fem klubbene nederst på tabellen benyttet 3 spillere på 20 år eller yngre, benyttet de seks lagene på midten 5 spillere, mens de fem topplagene benyttet 8. Om vi skal se disse resultatene på kontoen for tabellplasseringsbonusene eller bonusen for bruk av unge spillere er usikkert. Sannsynligvis får vi ikke brukt noen av "kontoene", men kanskje er noen av klubbene bevisst slike faktorer. Kanskje vi burde spørre dem?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…