Gå til hovedinnhold

Går tabellposisjon og bruk av unge spillere hånd i hånd?

Tippeligaen 2010 begynner å nærme seg slutten, og selv om det er relativt lite spenning både i topp og bunn, er det fortsatt kniving om økonomiske ressurser blant flere av klubbene. Dette ettersom tabellplassering påvirker klubbens bonus for sesongen 2010. I følge Boye Skistad i norsk toppfotball utgjør de sportslige resultatene betydelige beløp ettersom: "4. plassen får sju prosent av 28 millionene, ca. 1.95 millioner kroner. Deretter får man en halv prosent mindre for hver av plassene man ender lavere enn det. Hver plassering er altså verdt ca. 140.000 kroner, og som du sier, forskjellen mellom 4. og 11. plass vil være på om lag en million kroner". Dette er i midlertidig ikke den eneste bonusen klubbene kan oppnå for tippeligasesongen 2010, ettersom norsk toppfotball i sesongen 2009 innførte økonomisk bonus for klubbene som benyttet flest unge spillere under 20 og 23 år.

Disse to bonusene kan på mange måter stå som motsetninger ettersom mange trenere vurderer det å bruke unge spillere som en større risiko enn mer etablerte spillere i forhold til sportslige resultater. Spørsmålet blir da derfor hva tippeligatrenerne gjorde i den 27. og dermed den fjerde siste runden i tippeligaen. Er det en sammenheng mellom tabellplassering og bruk av unge talenter? Svaret er ja. Mens de fem klubbene nederst på tabellen benyttet 3 spillere på 20 år eller yngre, benyttet de seks lagene på midten 5 spillere, mens de fem topplagene benyttet 8. Om vi skal se disse resultatene på kontoen for tabellplasseringsbonusene eller bonusen for bruk av unge spillere er usikkert. Sannsynligvis får vi ikke brukt noen av "kontoene", men kanskje er noen av klubbene bevisst slike faktorer. Kanskje vi burde spørre dem?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…