Gå til hovedinnhold

Norge-Danmark - så mye mer enn en fotballkamp!

Lørdag møtes lillebror Norge og storebror Danmark. Det kan føles sånn ihvertfall. Men hvorfor føles det som at vi i Norge føler oss som lillebror mot dansk dynamitt? Vel, ser vi på landslagsprestasjoner siden krigen så er nok det meste vi kan skilte med gode rangeringer på FIFA rangeringen. Men det holder liksom ikke når danskene har tatt europamesterskapet, riktig nok i et mesterskap de egentlig ikke var kvalifisert til, men likevel. Kampen på lørdag representerer i midlertidig veldig mye mer enn bare landslagsprestasjoner. Det er ulike spillestiler (dette er egentlig bare et definisjonsspørsmål) og kanskje tankesett som møtes (danskene hevder at de ønsker å underholde, vi vil bare vinne). Danskene misliker vår spillestil veldig sterkt, selv om man kan mistenke dem for å misunne oss noe av den suksessen vi har hatt med det norske landslaget under Drillo. Ser vi på klubbfotballen i de to landene så er det lett å argumentere for at Norge, dog kun med Rosenborg, har de klart beste prestasjonene i champions league, selv om København i senere ti har kommet godt etter, vel og merke med en norsk trener. Det kan bli noen spennende år i champions league med tanke på hvilket av landene som kommer seirende ut av den kampen.

Når vi snakker om framtid så går Danmark til verket på lørdag med et par unggutter som symboliserer framtiden i dansk toppfotball. Både 18-årige Christian Eriksen og 20-årige Mathias «Zanka» Jørgensen kan starte kampen mot Norge. Selv om det var noe mer tilfeldig at sistemann spiller pga skade på Simon Kjær så lar danskene ungguttene slippe til. Dersom disse setter sitt preg på kampen, så kan det jo være at også Drillo setter sin lit til yngre krefter i framtiden. Markus Henriksen fikk en inspirasjonstur inn på A-landslaget for kort tid siden, så får vi se om han og flere får lignende inspirasjonsturer eller om de i tillegg faktisk spiller og setter sitt preg på A-landskampene til Norge. Også Norge trenger unge frontfigurer som er med å avgjør kampene, til Norges fordel, både på kort og lang sikt. Så sånn sett et vi kanskje fortsatt lillebror og kommer til å være det en stund til?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…