Gå til hovedinnhold

Kan vi tvile på norske fotballtalenter sin lojaliteten til toppklubbene i Norge?

Etter at 18-åringen Bakenga har vært avventende til å signere en ny kontrakt med Rosenborg, har flere profilerte trenere sådd tvil om norske talenter sin lojalitet til de norske toppklubbene. Bjørn Hansen og Nils Arne Eggen har begge kritisert Bakenga og unge norske spillere generelt for å ha for liten lojalitet til sine toppklubber. Det er lett å se se argumentene til Hansen og Eggen ettersom Bakenga har vært i Rosenborg siden 2006 og dratt nytte av Rosenborg sin kompetanse som utvikler av unge norske spillere. Når spilleren allerede som 18-åring får mye tillit i tippeligaen kan Bakengas kontraktvegring, virke som en stor grad av utakknemlighet fra unggutten sin side. Med utgangspunkt i at de unge spillerne ofte er den svake parten når det gjelder spilletid og muligheter til å slippe til i toppklubbene, kan nok dessverre Bakenga gi de norske klubbene et signal om i hvilken grad unge spillere har lojalitet til klubbene som har utviklet dem. Bakenga sin kontraktvegring og eventuelle kontraktsnekt, kan gå langt ut over sakens rekkevidde og bli en dørlukker for mange unge spillere som står på trappene til å slå gjennom i norsk toppfotball. På den andre side kan Rosenborg også møte seg selv i døra, ettersom de selv også har hentet Bakenga fra en klubb lengre ned i divisjonssystemet, som i mange tilfeller har llite de skulle ha sagt når en norsk toppklubb viser sin interesse. Utfallet av saken kan dermed bli at Rosenborg har lite de skulle ha sagt dersom en internasjonal toppklubb ønsker å hente Bakenga. Det hører vel også med til historien at unggutten har en rådgiver/agent som også har et ansvar ovenfor norsk fotball, selv om det er usikkert om denne eller disse personene føler den samme forpliktelsen. La oss håpe at denne saken fører til at alle aktørene lærer og erfarer at de er avhengige av et godt forhold, på tross av sine ulike interesser.

I den femte runden av tippeligaen hadde flere klubber unge innbytterbenker, spesielt Lillestrøm og Molde, mens andre hadde sterke innslag av unge spillere som Sarpborg 08 og Stabæk. De to spillerne som satte mest preg på denne serierunden var AalesundsUlvestad som avgjorde kampen til deres fordel med et fantastisk mål, mens Chima satte spikeren i kista for Molde mot Brann, med sin 1-3 scoring.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…