Hvor ungt skal A-landslaget være?



I lys av den mislykkede EM kvalifiseringen for det norske A-landslaget har det blusset opp en debatt om norsk spillerutvikling og ikke minst hvor unge spillere man skal bruke på landslaget. Denne type debatter dukker ofte opp i etterkant av en manglende kvalifisering og kan sees i lys av behovet for å foreta en evaluering av hva som gikk galt. Debattene har ofte en tendens til å bli veldig overfladiske hvor motpolene står sterkt med tanke på hvilke virkelmiddel man skal ta i bruk for å endre utfallet av neste kvalifisering. Disse motpolene er ofte kjennetegnet av at den ene siden ønsker videreføring av det arbeidet som er gjort, mens andre ønsker noe nytt, hvor et sentralt stikkord er MER av noe. I debatten etter denne kvalifiseringen står spillernes alder sentralt. Ola Bernhus stilte i en kommentar i aftenposten spørsmålet om danskenes juvel Christian Eriksen ville fått muligheten på det norske A-landslaget og dro parallellen til Markus Henriksen som ikke fikk muligheten selv om han ble plukket ut i A-landslagstroppen tidligere i høst. Bernhus har kanskje et poeng når han stiller dette spørsmålet, selv om mange ikke ser den direkte sammenligningen mellom Christian Eriksen og Markus Henriksen.


Enkelte påpeker at man må begynne å skolere yngre spillere fra U21 landslaget tidligere slik at de er en del av stammen i A-landslaget om noen år. Hallvard Thoresen sier i denne sammenheng at man må ha spillere som "tør, vil og kan ha ballen" og antyder vel med dette at det kommer en ny generasjon unge spillere som er mer trygg med ballen og har et større teknisk reportoar sammenlignet med noen av de mer etablerte landslagsspillerne i dag. Dagbladet kommer i den samme artikkelen med en liste over potensielle utfordrere til de etablerte landslagsspillerne (se oppslag fra dagbladet 10 oktober 2011). Den alltid frittalende Kjetil Rekdal kommer en lignende argumentasjon når han hevder at det vesentlige i spillerutvikling handler om at: "-Det viktige er å utvikle fotballforståelsen. Selvfølgelig skal det også settes fokus på individuelle ferdigheter. Spillere har forskjellige styrker, og det må man dyrke, samtidig som man utvikler gode samhandlignsferdigheter. I barnefotballen er det alltid en som er mye bedre enn de han spiller sammen med, som dribler alle og springer ballen i mål. Det er selvfølgelig en god styrke, men han vil bli tatt igjen når han blir eldre, og det som gikk da man var 12 går ikke som 16-åring. Derfor er det viktig å utvikle samspillet i tillegg, sier AaFK-treneren". Når det gjelder spørsmålet om man skal bruke unge spillere på A-landslaget framhever Rekdal at "spillere på U21-nivå nærmer seg et stadium der man er å anse som ferdigutviklet, og at den største utviklingen skjer lengre ned i aldersklassene".


Det er altså flere som argumenterer for at man skal slippe til unge spillere også på vårt A-landslag men med noe ulik argumentasjon. Landslagsledelsen har i så måte nå en mulighet til å lage en ny stamme av unge spillere også på A-landslaget for å sikre at disse får erfaring som kan komme godt med i framtidige kvalifiseringer. Om utfallet av kvalifiseringen vil bli noe annerledes på basis av en slik satsning er vel høyst usikkert, ettersom dette kan innebære at man må la de nye spillerne få tid til å etablere seg. Men det kan i hvertfall være et klart signal til unge og fremmadstormende spillere som er sultne på å vise sine ferdigheter også på høyeste seniornivå. Og kanskje var dette signalet nok for Markus Henriksen som faktisk fikk være en del av A-landslagstroppen, selv om han aldri kom inn på banen. Læring kan jo foregå på mange områder også utenfor selve fotballbanen.

Kommentarer

Populære innlegg