Gå til hovedinnhold

Hvor ungt skal A-landslaget være?



I lys av den mislykkede EM kvalifiseringen for det norske A-landslaget har det blusset opp en debatt om norsk spillerutvikling og ikke minst hvor unge spillere man skal bruke på landslaget. Denne type debatter dukker ofte opp i etterkant av en manglende kvalifisering og kan sees i lys av behovet for å foreta en evaluering av hva som gikk galt. Debattene har ofte en tendens til å bli veldig overfladiske hvor motpolene står sterkt med tanke på hvilke virkelmiddel man skal ta i bruk for å endre utfallet av neste kvalifisering. Disse motpolene er ofte kjennetegnet av at den ene siden ønsker videreføring av det arbeidet som er gjort, mens andre ønsker noe nytt, hvor et sentralt stikkord er MER av noe. I debatten etter denne kvalifiseringen står spillernes alder sentralt. Ola Bernhus stilte i en kommentar i aftenposten spørsmålet om danskenes juvel Christian Eriksen ville fått muligheten på det norske A-landslaget og dro parallellen til Markus Henriksen som ikke fikk muligheten selv om han ble plukket ut i A-landslagstroppen tidligere i høst. Bernhus har kanskje et poeng når han stiller dette spørsmålet, selv om mange ikke ser den direkte sammenligningen mellom Christian Eriksen og Markus Henriksen.


Enkelte påpeker at man må begynne å skolere yngre spillere fra U21 landslaget tidligere slik at de er en del av stammen i A-landslaget om noen år. Hallvard Thoresen sier i denne sammenheng at man må ha spillere som "tør, vil og kan ha ballen" og antyder vel med dette at det kommer en ny generasjon unge spillere som er mer trygg med ballen og har et større teknisk reportoar sammenlignet med noen av de mer etablerte landslagsspillerne i dag. Dagbladet kommer i den samme artikkelen med en liste over potensielle utfordrere til de etablerte landslagsspillerne (se oppslag fra dagbladet 10 oktober 2011). Den alltid frittalende Kjetil Rekdal kommer en lignende argumentasjon når han hevder at det vesentlige i spillerutvikling handler om at: "-Det viktige er å utvikle fotballforståelsen. Selvfølgelig skal det også settes fokus på individuelle ferdigheter. Spillere har forskjellige styrker, og det må man dyrke, samtidig som man utvikler gode samhandlignsferdigheter. I barnefotballen er det alltid en som er mye bedre enn de han spiller sammen med, som dribler alle og springer ballen i mål. Det er selvfølgelig en god styrke, men han vil bli tatt igjen når han blir eldre, og det som gikk da man var 12 går ikke som 16-åring. Derfor er det viktig å utvikle samspillet i tillegg, sier AaFK-treneren". Når det gjelder spørsmålet om man skal bruke unge spillere på A-landslaget framhever Rekdal at "spillere på U21-nivå nærmer seg et stadium der man er å anse som ferdigutviklet, og at den største utviklingen skjer lengre ned i aldersklassene".


Det er altså flere som argumenterer for at man skal slippe til unge spillere også på vårt A-landslag men med noe ulik argumentasjon. Landslagsledelsen har i så måte nå en mulighet til å lage en ny stamme av unge spillere også på A-landslaget for å sikre at disse får erfaring som kan komme godt med i framtidige kvalifiseringer. Om utfallet av kvalifiseringen vil bli noe annerledes på basis av en slik satsning er vel høyst usikkert, ettersom dette kan innebære at man må la de nye spillerne få tid til å etablere seg. Men det kan i hvertfall være et klart signal til unge og fremmadstormende spillere som er sultne på å vise sine ferdigheter også på høyeste seniornivå. Og kanskje var dette signalet nok for Markus Henriksen som faktisk fikk være en del av A-landslagstroppen, selv om han aldri kom inn på banen. Læring kan jo foregå på mange områder også utenfor selve fotballbanen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…