Gå til hovedinnhold

Nye internasjonale impulser i norsk spillerutvikling

Unge norske fotballtalenter har den senere tid fått stadig flere arenaer å prestere på internasjonalt. Sesongen startet med at de aldersbestemte landslagene fikk en betydelig økning på nesten 40 % i antallet samlingsdøgn og kamper sammenlignet med de senere år. Denne sesongen har også juniorlagene til Molde og Rosenborg fått prøve seg mot internasjonal motstand i Nextgen series, den såkalte champions league for juniorer. Her har disse lagene fått bryne seg på klubber som Liverpool og Ajax uten å ha gått seirende ut av disse duellene men antagelig med en god erfaring på hvilke krav den internasjonale fotballen stiller. Det siste internasjonlale tilskuddet for de håpefulle talentene er opprettelsen av et U23 landslag som inkluderer spillere tom årskull 1988. Serien som er kalt International Challenge Trophy har også til hensikt å bidra til spillerne rundt og i starten av 20-årene får en internasjonal utviklingsarena mot jevnaldrede. Spillere i starten av 20-årene får ofte en utfordring når det gjelder spilletid i sin respektive klubb eller at de har et stykke igjen til A-landslaget som ofte er neste steg på utviklingsstigen, og i denne sammenheng kan dette landslaget være en viktig utviklingsarena for spillere i starten av 20-årene.


Alle disse tiltakene kan være med å utvikle framtidens A-landslagsspillere og våre framtidig utenlandsproffer, vel og merke om man matcher spillerne riktig. For disse arenaene er bare rammer og må fylles med innhold med kvalitet. Mer er ikke alltid bedre, slik at individuelle tilpasninger kan også i denne sammenheng være avgjørende for utfallet av disse tiltakene. Sett fra et forskningperspektiv vil det være vanskelig å evaluere alle disse tiltakene ettersom man setter i verk flere tiltak samtidig, og derfor vil kunne få problemer med hva som er den faktiske årsaken til en eventuell endring i utviklingen av norske fotballtalenter. Det blir likevel spennende å se hva som vil være utfallet av summen av disse tiltakene, et svar vi antagelig ikke får før 2-5 avhengig av hvilken aldersgruppe vi snakker om. La oss håpe tiltakene fungerer etter intensjonen og at Norge utvikler spillere på internasjonalt nivå for framtiden. For på den måten kan vi gi impulser tilbake til den internasjonale fotballen, med prestasjoner på høyt nivå både av enkeltspillere men også det norske A-landslaget. Et mål på resultatet av denne spillerutviklingen kan være antallet utenlandsproffer eller om A-landslaget kvalifiserer seg til EM eller VM. Den som følger med får se.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…