Gå til hovedinnhold

Nye internasjonale impulser i norsk spillerutvikling

Unge norske fotballtalenter har den senere tid fått stadig flere arenaer å prestere på internasjonalt. Sesongen startet med at de aldersbestemte landslagene fikk en betydelig økning på nesten 40 % i antallet samlingsdøgn og kamper sammenlignet med de senere år. Denne sesongen har også juniorlagene til Molde og Rosenborg fått prøve seg mot internasjonal motstand i Nextgen series, den såkalte champions league for juniorer. Her har disse lagene fått bryne seg på klubber som Liverpool og Ajax uten å ha gått seirende ut av disse duellene men antagelig med en god erfaring på hvilke krav den internasjonale fotballen stiller. Det siste internasjonlale tilskuddet for de håpefulle talentene er opprettelsen av et U23 landslag som inkluderer spillere tom årskull 1988. Serien som er kalt International Challenge Trophy har også til hensikt å bidra til spillerne rundt og i starten av 20-årene får en internasjonal utviklingsarena mot jevnaldrede. Spillere i starten av 20-årene får ofte en utfordring når det gjelder spilletid i sin respektive klubb eller at de har et stykke igjen til A-landslaget som ofte er neste steg på utviklingsstigen, og i denne sammenheng kan dette landslaget være en viktig utviklingsarena for spillere i starten av 20-årene.


Alle disse tiltakene kan være med å utvikle framtidens A-landslagsspillere og våre framtidig utenlandsproffer, vel og merke om man matcher spillerne riktig. For disse arenaene er bare rammer og må fylles med innhold med kvalitet. Mer er ikke alltid bedre, slik at individuelle tilpasninger kan også i denne sammenheng være avgjørende for utfallet av disse tiltakene. Sett fra et forskningperspektiv vil det være vanskelig å evaluere alle disse tiltakene ettersom man setter i verk flere tiltak samtidig, og derfor vil kunne få problemer med hva som er den faktiske årsaken til en eventuell endring i utviklingen av norske fotballtalenter. Det blir likevel spennende å se hva som vil være utfallet av summen av disse tiltakene, et svar vi antagelig ikke får før 2-5 avhengig av hvilken aldersgruppe vi snakker om. La oss håpe tiltakene fungerer etter intensjonen og at Norge utvikler spillere på internasjonalt nivå for framtiden. For på den måten kan vi gi impulser tilbake til den internasjonale fotballen, med prestasjoner på høyt nivå både av enkeltspillere men også det norske A-landslaget. Et mål på resultatet av denne spillerutviklingen kan være antallet utenlandsproffer eller om A-landslaget kvalifiserer seg til EM eller VM. Den som følger med får se.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…