Gå til hovedinnhold

Tippeligastart - og ny debatt om norsk spillerutvikling

Like sikkert som våren kommer dukker det opp nye spillerutviklingsdebatter i Norge. Disse debattene kan i mange sammenhenger sies å være medieskapt og kan omtales som ikke mindre enn altomfattende. Men likevel har de ofte en viss grad av likhet slik de dukker opp mellom nyttår og mars måned. Deler av disse debattene har et noe overordnet preg og handler ofte om i hvilken retning norsk toppfotball skal bevege seg, enten det er snakk om barnefotballen, ungdomsfotballen eller seniorfotballen, men ofte ut ifra et perspektiv hvor man skal utvikle framtidens toppspillere.


En klassisk diskusjon er om unge norske spillere utvikler seg best i norsk eller internasjonal toppfotball. Et sentralt spørsmål blir da ofte i hvilken grad unge norske spillere lykkes i utlandet? Innenfor disse debattene kommer ofte oppslagene om "hvem er de 6 største norske talentene i utlandet" (av 75 i utlandet på det tidspunktet), og da er det lett å finne både suksesshistoriene og spillerne som ikke "lykkes". Denne uka kunne vi også lese at det som antagelig er den yngste norske spilleren som har signert en kontrakt for en utenlands klubb, når Emil (13) signerte for championship klubben Watford. Det er ingen tvil om at antallet unge spillere som søker lykken utenfor de norske landegrensene har økt de siste fem årene, noe som kan betraktes som en bekrefter på at norsk spillerutvikling fungerer. Resultatene til de aldersbestemte landslag blir ofte brukt som et mål på i hvilken retning denne spillerutviklingen er på vei. Egil "Drillo" Olsen har i denne sammenheng uttrykt at han er lei av at de aldersbestemte landslagene blir pissa på av kritikere. Resultatene viser at de aldersbestemte landslagene presterer bedre enn for få år siden, noe som kan bekrefte at kritikerne ikke holder seg til fakta, selv om kritikken ofte går på det vi altså fortsatt kaller spillestil, og hvor ballbesittelse og angrepsmønster er nøkkelord.

Som naturlig er før en sesongstart handler også mye av diskusjonene om tippeligaklubbenes spillerutvikling, og da også spillerkjøp. Spådommene om årets 10 største tippeligakometer eller profiler er selvfølgelig kommet i alle landsdekkende aviser som tar fotball på alvor. I denne sammenheng har det også vært medioppslag om at mange gamle profiler er tilbake i årets tippeliga, i tillegg til at det er en svak økning i antallet utenlandske spillere i tippeligaen. Begge disse forholdene kan påvirke unge spilleres mulighet til spilletid i tippeligasesongen 2012. En klubb som har blitt dratt fram når det gjelder både spillerutvikling og spillerkjøp er Viking, som blir framstilt som en klubb med kontraster; i form av dårlige spillerkjøp men dyktige på spillerutvikling. Selv om Viking får skryt for å drive god spillerutvikling virker det å være ganske mange ulike syn på hvordan den skal gjennomføres. Enkelte trenere havner i en offentlig konflikt med en ung spiller, mens andre trenere i tillegg tar side med treneren. Andre trenere er opptatt av at treningsmengde og spesifisitet er avgjørende og påpeker at han er lei breddefokuset til fotballforbundet.

Debattene er mange rundt hva og hvordan de unge spillern skal utvikle seg og hva som stilles av krav til dem for å lykkes. Og da blir det også ofte påpekt at de yngste spillerne ikke er gode nok på mange felt, mens de eldre spillerne ikke får den samme oppmerksomheten. Det er vel likevel interessant at landslagssjefen påpekte at mange av våre etablerte A-landslagsspillere sliter med å få spilletid og viser dermed til at også de mer rutinerte spillerne har behov for å opprettholde og kanskje utvikle sitt ferdighetsnivå for å henge med i internasjonal fotball. Uansett blir det spennende å se i hvilken grad hovedstadsavisene får rett i sine spådommer rundt hvilke unge spillere som kommer til å sette sitt preg på tippeligaen 2012. La oss håpe at den gode utviklingen med rekordhøy andel spilletid for spillere under 20 år fortsetter også i 2012 sesongen. Så får vi se da om de "unge" lagene i årets serie kan handle opp med de mer "eldre" lagene. Denne helgen er de i gang. Hvilken ung spiller blir den første profilen som markerer seg?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…