Gå til hovedinnhold

Ungt stallfyll eller ungdomsrevolusjon i tippeligaen 2012?

En rask opptelling av spillerstallene til tippeligaklubbene viser at klubbene har hele 123 spillere under 20 år i stallen (kilde altomfotball.no). Det vil si et gjennomsnitt på 7,7 spillere pr klubb, og tilnærmet 30 % av spillerstallene. Ved første øyekast så virker dette som et veldig høyt tall, men spørsmålet er i hvilken grad disse spillerne faktisk får muligheten. Anslagsvis vil antagelig i underkant av halvparten få spilletid i løpet av sesongen (dette tallet var 66 spillere i 2011 sesongen). Erfaringsmessig så vil årskull 1993 få sitt gjennomslag i årets sesong og sannsynligvis doble antall spillere som får spilletid i tippeligaen. Siden nettopp dette kullet hadde det høyeste andelen unge spillere under 19 år de siste 3 årene, så vil de kunne sette ny rekord i antall spillere under 20 år også. Men det siste steget fra 18 til 19 år kan ofte være tøft for de fleste og det er absolutt ikke sikkert at dette kullet utvikler seg like mye som de har gjort fra 17 til 18 år. Årskull 1990 er det kullet som har utmerket seg mest de siste årene med tanke på antall spillere som slo gjennom, men også i andelen spilletid for dette kullet. Så gjenstår det å se om årskull 1993 overgår selv årskull 1990. Noen som drister seg på en forklaring på hvorfor nettopp årskull 1993 antagelig slår de fleste rekorder?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…