Rosenborg - toppklubb og toppspillerutvikler?
Rosenborg er og har (med få unntak) vært et topplag i norsk toppfotball. Likevel har det skjedd mye det siste tiåret når det gjelder utvikling både på og utenfor banen. I hvilken grad klubben har hatt kontinuitet er et for meg uavklart spørsmål. Både trenere og sportsdirektører har kommet og gått. Administrasjonen har økt og blitt mindre igjen. For alt jeg vet så har disse avgangene og endringene vært kloke og/eller det beste alternativet for klubben. Likevel så har det skjedd mye på relativt kort tid, og med usikre langtidsutfall.
Rosenborg har vel i liten grad vært en klubb som har vært kjent for verken å produsere mange unge spillere eller å gi spilletid til mange unge spillere. De siste 2 årene har man i midlertidig sett at klubben har produsert/kjøpt mange unge spillere som også har fått en god del spilletid i tippeligaen. Disse spillerne har nok vært et produkt av lengre tids spillerutvikling i klubben, men kan naturligvis også sees i sammenheng med finanskrisen som satte sine spor også blant norske tippeligaklubber. Dagens Rosenborg anno september 2012 virker i midlertidig til å satse penger og innsats på å delvis kjøpe tilbake ligagullet i Tippeligaen, og virker dermed å gå tilbake til gamle synder når det gjelder spillerutvikling. Dette sammenfaller i midlertidig med dagens både kapitalistisk og kommersialiserte toppfotball, hvor dette er en taktikk som har fungert tidligere, hvis man vel og merke har klart å bruke pengene riktig (les kjøpt de riktige spillerne).
Spørsmåler blir derfor om Rosenborg med overlegg har endret litt på taktikken og gått fra å være en klubb for de aller yngste for en kort periode når de måtte på grunn av økonomiske grunner til en klubb for etablerte spillere i midten av 20-årene? Altså har Rosenborg mer lyst til å satse på 24 åringer og ikke 18-21 åringer? Mange lesere vil selvfølgelig arresterer meg og minne meg på; Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (selv om 2 av disse spillerne er på vei bort/er borte). Gode argumenter. Mitt argument er i midlertidig at denne listen kunne vært; Simen Wangberg, Mushaga Bakenga, Daniel Berntsen, Michael Karlsen, Gjermund Åsen, Even Barli, Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (alle med erfaring på de 2 øverste nivåene i norsk toppfotball).
Når man ser denne listen som innholder nesten en hel første 11, er det all grunn til å påpeke at Rosenborg er en klubb som evner å kjøpe/utvikle unge spillere. Antagelig er de udiskutabelt nummer 1 i landet på dette feltet på nåværende tidspunkt. De som alle andre klubber kan naturligvis ikke bytte ut hele laget sitt med unge spillere over natten, dersom de ønsker suksess i norsk Tippeliga. Likevel har de den senere tid kjøpt litt eldre spiller med mer erfaring på bekostning av de yngste spillerne, og hvor mange unge spillere har forlatt klubben (antagelig delvis som en konsekvens av dette). Spørsmålet blir derfor om klubben er på vei tilbake til storhetstiden som tippeligaens udiskutable klubb nummer 1, og samtidig også ta tilbake sin tradisjon for å gi eldre og mer etablerte spillere spilletid? Det kan derfor virke som at klubben ønsker tilbake til toppen og det raskt. Personlig håper jeg at klubben klarer begge deler ved både å fortsette å gi de yngste spillerne muligheten og kjempe om seieren i den norske tippeligaen. Bakenga, Wangberg, Henriksen, Svensson, Åsen, Midtsjø og Selnæs har alle vist at det kan lønne seg.
Rosenborg har vel i liten grad vært en klubb som har vært kjent for verken å produsere mange unge spillere eller å gi spilletid til mange unge spillere. De siste 2 årene har man i midlertidig sett at klubben har produsert/kjøpt mange unge spillere som også har fått en god del spilletid i tippeligaen. Disse spillerne har nok vært et produkt av lengre tids spillerutvikling i klubben, men kan naturligvis også sees i sammenheng med finanskrisen som satte sine spor også blant norske tippeligaklubber. Dagens Rosenborg anno september 2012 virker i midlertidig til å satse penger og innsats på å delvis kjøpe tilbake ligagullet i Tippeligaen, og virker dermed å gå tilbake til gamle synder når det gjelder spillerutvikling. Dette sammenfaller i midlertidig med dagens både kapitalistisk og kommersialiserte toppfotball, hvor dette er en taktikk som har fungert tidligere, hvis man vel og merke har klart å bruke pengene riktig (les kjøpt de riktige spillerne).
Spørsmåler blir derfor om Rosenborg med overlegg har endret litt på taktikken og gått fra å være en klubb for de aller yngste for en kort periode når de måtte på grunn av økonomiske grunner til en klubb for etablerte spillere i midten av 20-årene? Altså har Rosenborg mer lyst til å satse på 24 åringer og ikke 18-21 åringer? Mange lesere vil selvfølgelig arresterer meg og minne meg på; Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (selv om 2 av disse spillerne er på vei bort/er borte). Gode argumenter. Mitt argument er i midlertidig at denne listen kunne vært; Simen Wangberg, Mushaga Bakenga, Daniel Berntsen, Michael Karlsen, Gjermund Åsen, Even Barli, Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (alle med erfaring på de 2 øverste nivåene i norsk toppfotball).
Når man ser denne listen som innholder nesten en hel første 11, er det all grunn til å påpeke at Rosenborg er en klubb som evner å kjøpe/utvikle unge spillere. Antagelig er de udiskutabelt nummer 1 i landet på dette feltet på nåværende tidspunkt. De som alle andre klubber kan naturligvis ikke bytte ut hele laget sitt med unge spillere over natten, dersom de ønsker suksess i norsk Tippeliga. Likevel har de den senere tid kjøpt litt eldre spiller med mer erfaring på bekostning av de yngste spillerne, og hvor mange unge spillere har forlatt klubben (antagelig delvis som en konsekvens av dette). Spørsmålet blir derfor om klubben er på vei tilbake til storhetstiden som tippeligaens udiskutable klubb nummer 1, og samtidig også ta tilbake sin tradisjon for å gi eldre og mer etablerte spillere spilletid? Det kan derfor virke som at klubben ønsker tilbake til toppen og det raskt. Personlig håper jeg at klubben klarer begge deler ved både å fortsette å gi de yngste spillerne muligheten og kjempe om seieren i den norske tippeligaen. Bakenga, Wangberg, Henriksen, Svensson, Åsen, Midtsjø og Selnæs har alle vist at det kan lønne seg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar