Gå til hovedinnhold

Utbrente norske fotballtalenter?

I forrige uke kunne vi lese om at unge britiske fotballtalenter viser tegn til utbrenthet allerede som 13-16 åringer. Dessverre er nok ikke dette helt ny kunnskap. At unge fotballtalenter rundt omkring i verden blir presset til å trene og tilfredsstille både trenere og kanskje foreldres gunst er nok ikke noe nytt. I norsk toppfotball ansatte man for noen år side systematisk spillerutviklere som har til ansvar å sikre at unge spillere utvikler seg så godt som mulig med individuelle tilpasninger både til treningsbelastning som fotballspiller, men også med tanke på det som tross alt spillerne bruker mest tid på, nemlig tiden utenfor fotballarenaen. Denne utvikleren hadde forhåpentligvis autoritet eller nok respekt fra hovedtreneren til at man til beste for spilleren faktisk fikk stå over treningen eller kampen når belastningen ble for stor. En av hovedutfordringen til unge spillere som tidlig blir betraktet som talenter er nettopp kampen. For unge spillere representerer ofte mange forskjellige lag innenfor samme klubb og kanskje også krets. De færreste av disse spillerne ønsker å si nei til treneren når det kommer tilbud om en ny kamp eller ny treningsøkt, selv om de burde gjøre nettopp dette. Som RBK unggutten Daniel Berntsen sier; "Jeg er ikke så forbaska tålmodig av meg, men jeg har bestemt meg for å være mer tålmodig enn i fjor. Og å jobbe steinhardt på trening, og gjøre det beste ut fra de sjansene jeg får". Litt for mye litt for fort, blir ofte utfallet et dette. Samme uke som oppslaget om de britiske talentene kunne man lese oppslaget om at RBK spiller Ole Selnæs gikk på akkurat denne smellen i fjor. Det er dermed ikke sagt at unge spillere ikke skal utfordres som spillere i sin jakt på en profesjonell karriere, men det kan være at de trenger noen justeringer som mer rutinerte spillere ikke har det samme behovet for. La oss håpe at de unge spillerne blir hørt dersom de tør å si fra om at den fysiske eller psykiske belastningen er for stor. Det er kanskje den norske spillerutviklingen avhengig av dersom vi skal ha med oss så mange norske talenter til norsk toppfotball som vi kan. Et talent er et potensial, og et potensial kan utvikles eller bare forbli et potensial. Det britiske studiet er en påminder om dette.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …