Gå til hovedinnhold

Utbrente norske fotballtalenter?

I forrige uke kunne vi lese om at unge britiske fotballtalenter viser tegn til utbrenthet allerede som 13-16 åringer. Dessverre er nok ikke dette helt ny kunnskap. At unge fotballtalenter rundt omkring i verden blir presset til å trene og tilfredsstille både trenere og kanskje foreldres gunst er nok ikke noe nytt. I norsk toppfotball ansatte man for noen år side systematisk spillerutviklere som har til ansvar å sikre at unge spillere utvikler seg så godt som mulig med individuelle tilpasninger både til treningsbelastning som fotballspiller, men også med tanke på det som tross alt spillerne bruker mest tid på, nemlig tiden utenfor fotballarenaen. Denne utvikleren hadde forhåpentligvis autoritet eller nok respekt fra hovedtreneren til at man til beste for spilleren faktisk fikk stå over treningen eller kampen når belastningen ble for stor. En av hovedutfordringen til unge spillere som tidlig blir betraktet som talenter er nettopp kampen. For unge spillere representerer ofte mange forskjellige lag innenfor samme klubb og kanskje også krets. De færreste av disse spillerne ønsker å si nei til treneren når det kommer tilbud om en ny kamp eller ny treningsøkt, selv om de burde gjøre nettopp dette. Som RBK unggutten Daniel Berntsen sier; "Jeg er ikke så forbaska tålmodig av meg, men jeg har bestemt meg for å være mer tålmodig enn i fjor. Og å jobbe steinhardt på trening, og gjøre det beste ut fra de sjansene jeg får". Litt for mye litt for fort, blir ofte utfallet et dette. Samme uke som oppslaget om de britiske talentene kunne man lese oppslaget om at RBK spiller Ole Selnæs gikk på akkurat denne smellen i fjor. Det er dermed ikke sagt at unge spillere ikke skal utfordres som spillere i sin jakt på en profesjonell karriere, men det kan være at de trenger noen justeringer som mer rutinerte spillere ikke har det samme behovet for. La oss håpe at de unge spillerne blir hørt dersom de tør å si fra om at den fysiske eller psykiske belastningen er for stor. Det er kanskje den norske spillerutviklingen avhengig av dersom vi skal ha med oss så mange norske talenter til norsk toppfotball som vi kan. Et talent er et potensial, og et potensial kan utvikles eller bare forbli et potensial. Det britiske studiet er en påminder om dette.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…