Gå til hovedinnhold

Starten på U21 EM ble både en gigantisk opptur og nedtur..

Forventningene til den første kampen i sluttspillet var store. At det var hele 15 år siden forrige gang vi var med i et slikt sluttspillet gjorde at man hadde forventninger til at man både skulle ta igjen for tidligere manglende kvalifisering samtidig som at vi skulle vise en gang for alle vi kan hevde oss også i dette selskapet. I forkant av kampen var mediaoppslagene sentrert mot at vi har mange profiler på laget (Henriksen, med flere), hvor noen allerede er gode nok for A-landslaget, mens andre mente at dette gjaldt flere av våre U21 spillere (Johansen). Et noe omdiskutet laguttak vitnet også om at vi hadde mange spillere som kan bidra.Våre forutsetninger skulle derfor være gode. Den første omgangen viste vi nettopp dette. Vi spilte godt selv om det var en del å ta tak når det gjelder pasningskvalitet. Likevel vi var mye bedre enn Israel, men klarte ikke å få uttelling på de store sjansene våre. Slutten av omgangen ender i midlertidig med rødt kort (omdiskutert) og utsikter for en helt annen andre omgang. Og en annen andre omgang ble det. Israel har maksimal uttelling, går opp til 2-1, og det hele virker å ende med at vi ikke får med oss et eneste poeng før Singh dukker opp, og 2-2. Meget fortjent! Men det hele ender 2-2 og et mye bedre utgangspunkt enn tap, men likevel et vanskelig utgangspunkt for videre avansement. Flere av spillerne virket noe preget av situasjonen (naturlig nok) og dette gikk ut over både pasningspresisjon og kreativitet. Likevel så burde Norge vunnet denne kampen, med eller uten dommeravgjørelser imot, noe de 3 stangskuddene er en klar indikator på. Lørdag er neste utfordring! England. Et lag som tapte mot Italia, og som ble beskrevet som noe tannløse. La oss håpe at våre spillere justerer seg opp et hakk og at England fortsetter i samme spor, så kan dette bli en fin lørdagskveld. Jeg håper på senkede skuldre og mye fin angrepsfotball, slik vi så eksempler på i Israel kampen. Kampen betyr antaglig vinn eller forsvinn for våre gutter. La oss satse på førstnevnte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…