Gå til hovedinnhold

Starten på U21 EM ble både en gigantisk opptur og nedtur..

Forventningene til den første kampen i sluttspillet var store. At det var hele 15 år siden forrige gang vi var med i et slikt sluttspillet gjorde at man hadde forventninger til at man både skulle ta igjen for tidligere manglende kvalifisering samtidig som at vi skulle vise en gang for alle vi kan hevde oss også i dette selskapet. I forkant av kampen var mediaoppslagene sentrert mot at vi har mange profiler på laget (Henriksen, med flere), hvor noen allerede er gode nok for A-landslaget, mens andre mente at dette gjaldt flere av våre U21 spillere (Johansen). Et noe omdiskutet laguttak vitnet også om at vi hadde mange spillere som kan bidra.Våre forutsetninger skulle derfor være gode. Den første omgangen viste vi nettopp dette. Vi spilte godt selv om det var en del å ta tak når det gjelder pasningskvalitet. Likevel vi var mye bedre enn Israel, men klarte ikke å få uttelling på de store sjansene våre. Slutten av omgangen ender i midlertidig med rødt kort (omdiskutert) og utsikter for en helt annen andre omgang. Og en annen andre omgang ble det. Israel har maksimal uttelling, går opp til 2-1, og det hele virker å ende med at vi ikke får med oss et eneste poeng før Singh dukker opp, og 2-2. Meget fortjent! Men det hele ender 2-2 og et mye bedre utgangspunkt enn tap, men likevel et vanskelig utgangspunkt for videre avansement. Flere av spillerne virket noe preget av situasjonen (naturlig nok) og dette gikk ut over både pasningspresisjon og kreativitet. Likevel så burde Norge vunnet denne kampen, med eller uten dommeravgjørelser imot, noe de 3 stangskuddene er en klar indikator på. Lørdag er neste utfordring! England. Et lag som tapte mot Italia, og som ble beskrevet som noe tannløse. La oss håpe at våre spillere justerer seg opp et hakk og at England fortsetter i samme spor, så kan dette bli en fin lørdagskveld. Jeg håper på senkede skuldre og mye fin angrepsfotball, slik vi så eksempler på i Israel kampen. Kampen betyr antaglig vinn eller forsvinn for våre gutter. La oss satse på førstnevnte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…