Gå til hovedinnhold

Norsk tippeliga - en liga med ulike økonomiske divisjoner?

Økonomi er en vesentlig faktor i norsk toppfotball. Naturlig nok vil budsjett kunne påvirke sportlige resultater selv om man ikke har funnet klare sammenhenger for dette innenfor en enkelt sesong. Likevel er det ikke urimelig at budsjettet og den økonomiske situasjonen i klubben vil påvirke klubbens prestasjoner, i hvertfall på lang sikt. Før helgens kamp mellom Brann og Rosenborg var det bare 2 plasser mellom de to lagene, men et hav i form av penger brukt på spillerkjøp. I følge en oversikt fra aftenposten, spiller disse klubbene i ulike divisjoner i overgangsmarkedet, både når det gjelder kjøp, men også salg av spillere. 68 mot 17 millioner i spillerkjøp taler for seg selv, men en nettogevinst på 39 millioner mot 71.000 sier vel mer. I følge NRKs fotballekspert og tidligere Rosenborg-profil Karl-Petter Løken gjør RBKs status i Europa det lettere for dem å tjene penger på spillersalg. Dette er nok i midertidig et tveegget sak ettersom dette nok også innebærer at de må betale mer for spillerne de kjøper på grunn av at deres økonomiske overlegenhet er en kjent sak, i hvertfall i Norge. Til sammenligning har Molde solgt spillere for nærmere 80 millioner de siste 2-3 årene, og handlet for det dagbladet anslår til å være mellom 50-70 millioner. Hele 23 spillere har Solskjær kjøpt siden han tok over Molde i januar 2011, i tillegg til 5 spillere på free transfer. De fleste av disse kjøpene har vært mer eller mindre etablerte aldersbestemte landslagsspillere, altså unge spillere med gode framtidsutsikter. Det er med andre ord ingen overdrivelses å si at Solskjær bygger et lag for framtiden, slik også hans tidligere og nå avgåtte trenerlegende gjorde. Årets sesong har mildt sagt vært en merkelig sesong for Molde, men det er liten tvil om at den spillergruppen Solskjær disponerer kommer til å prestere også i framtiden. Det samme kan nok også sies om Rosenborg selv om de nok har mer etablerte spillere i sin spillerstall noe også budsjettet og spillerlønningene sier noe om. Før sesongen tippet jeg Molde som vinner, med Strømsgodset og Rosenborg hakk i hel. Nå tror jeg Rosenborg vinner, selv om Strømsgodset kan overraske, men at Molde tross den dårlige starten havner på en tredjeplass. Så får vi oppsummere om det er en sammenheng mellom tippeligaplassering og budsjett i inneværende sesong eller ikke. Og ikke minst hvor god jeg er til å tippe utfallet av årets sesong.  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…