Gå til hovedinnhold

Eksperimentet - Hvor mange talenter kan være på banen samtidig?

Lørdag kveld 1 mars startet Vålerenga med hele 6 tenåringer i en treningskamp mot Ham Kam, som en del av oppladningen til Tippeligasesongen 2014. I sin refleksjon over utfallet av det trener Kjetil Rekdal kalte eksperimentet, hevder han at dette var et mislykket eksperiment. Videre hevder han at dette i midlertidig bedret seg når det ble foretatt innbytter hvor kun tre av tenåringsspillerne ble værende på banen. Rekdal oppsummerte dermed med at det å bruke så mange unge spillere på banen samtidig ikke vil være gunstig for prestasjonene på banen. Etter å ha lest biografien til Kjetil Rekdal (Mitt liv som I) vet jeg med stor grad av sikkerhet at Rekdal er såpass reflektert at han ikke konkluderer slik etter et enkelt eksperiment. At han i tillegg liker å komme med kontroversielle og provoserende ærlige utspill spesielt om unge spillere, er vel heller ikke noe som taler i mot dette.


Men likevel så stiller Rekdal et interessant spørsmål når han ønsker å gjennomføre et eksperiment for å finne ut hvor mange unge spillere som kan brukes på banen samtidig uten at dette går ut over prestasjonene på banen. Finnes det et eksakt antall, eller kan dette avhenge litt av lag og kontekst?


Bruken av unge spillere har ofte blitt forbundet med sjansespill, som med stor grad av sikkerhet vil spille negativt inn på de sportslige prestasjonene, altså resultatet på en enkelt kamp. Siden dette har blitt betraktet som en vedtatt "sannhet" har flere aktører innenfor fotballene som både nasjonale fotballforbund og det Europeiske fotballforbundet ønsket å legge til rette for at flere unge spillere skal få spilletid, ofte ved ulike typer incentiv eller reguleringer. De fleste slike tiltak har vist seg å ha begrenset påvirkning på toppklubbenes bruke av unge spillere. I Belgia ble innføringen av U21 regelen evaluert. Tiltaket gikk ut på at klubbene ble pålagt å ta med 3 spillere i hver spillertropp de plukket ut. Resultatet av tiltaket var at spillerne ble satt ubenyttet på innbytterbenken (Vaeyens mfl 2005). I Norge innførte fotballforbundet et incentiv system for å premiere de klubbene som i løpet av sesongen brukte flest unge spillere under 24 år, i tippeligasesongene 2009 og 2010. Dette tiltaket har etter det jeg vet ikke blitt evaluert, men det faktum at dette incentivet har vært fraværende de siste par Tippeligasesongene kan vel tolkes som at incentivet ikke fikk ønsket effekt.


Men hvis vi skulle ta eksperimentet til Rekdal på alvor, så er det en sentral faktor som må tas hensyn til for å kunne evaluere det potensielle utfallet. Det er åpenbart at 6 spillere ikke er 6 spillere. Disse spillernes generelle fotballerfaring, kamperfaring, spillerposisjon og deres personlighet er naturlig nok helt avgjørende i en slik analyse. En 19-årig Wayne Rooney, med 3 års erfaring fra Premier League kan selvfølgelig ikke sammenlignes med en 19-årig som debuterer i Tippeligaen og som tidligere kun har erfaring fra norsk 3 divisjon. Videre så vil disse spillernes spillerposisjon kunne påvirke, slik Andreassen og Wadel (1989) påpeker i sin flytsonemodell, hvor de viser til at forsvarsspiller i liten grad bør basere sitt spill på mye kreativitet, på grunn av de potensielle konsekvensene av å feile. Angrepsspillere derimot bør i mye større grad ha fokus på å være kreative fordi dette vil gjøre angrepsspillet mindre forutsigbart. Disse unge spillernes personlighet og personlige egenskaper slik som mental styrke, kan også være avgjørende. Måten man takler det å mislykkes, både ifht om du tør å prøve igjen innenfor en kamp eller i løpet av en kamprekke, kan være avgjørende for disse spillernes prestasjoner over tid.


Et annet åpenbart spørsmål for å evaluere det perfekte antall unge spillere på banen er i hvilken grad disse spillerne har spilt mye sammen tidligere, både internt mellom tenåringsspillerne, men også i forhold til de andre spillerne på banen. Det er naturlig at spillere som i liten grad har spilt sammen tidligere ikke vil være like samspilte som spillere som har mye erfaring sammen, uavhengig av om vi snakker om unge spillere eller ikke. Men det er selvfølgelig naturlig å anta at unge spillere har mindre erfaring enn eldre og da sannsynligvis mer erfarne spillere. I så måte kan Rekdal sitt eksperiment likeså bli betraktet som et eksperiment for å se i hvilken grad spillere som ikke kjenner hverandre er i stand til å samarbeide på en god måte, og ikke minst om det finnes en "perfekt" kombinasjon av erfarne og uerfarne spillere for best mulig resultat.


Så hva kan vi da konkludere med ut ifra Rekdals eksperiment? Finnes det et perfekt kombinasjon i forhold til bruken av unge uerfarne og eldre erfarne spillere? Svaret er vel nei. Men det er flere faktorer som påvirker dette antallet og det vil antagelig variere fra lag til lag og fra kamp til kamp. Drillo var i sin storhetstid kjent for å være en god coach på den måten at han alltid satte opp sitt eget lag ut ifra hvilket lag han møtte. Kanskje er dette tilfelle når det gjelder det optimale antallet unge spillere på banen samtidig.


Jeg håper Rekdal og andre trenere fortsetter å eksperimentere, men at evalueringen av utfallene av eksperimentene er noe mer nyanserte enn sammenligne 45 minutter med 6 tenåringsspillere mot 45 minutter med 3 tenåringsspillere på banen samtidig. Den som finner "svaret" vil antagelig ha en enorm fordel sammenlignet med sine motstandere. Så gjenstår det å se opp Tippeligaen 2014 blir et stort "eksperiment" - hvor mange unge spillere får muligheten.

Referanser:

Andreassen, K. S. og Wadel, C. (1989) Ledelse, teamarbeid og teamutvikling. Seek A/S: Flekkefjord.
Vaeyens, R., Coutts, A. og Philippaerts, R. M. (2005) Evaluation of the “under-21 rule”: Do young adult soccer players benifit? Journal of Sports Sciences, 23:1003-1012.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…