Gå til hovedinnhold

Ny bacheloroppgave: Hva tenker (forhenværende) fotballtalenter om hvorfor de ikke lyktes?

Amund R. Slapgård (2014)  Talent - En studie av tidligere juniorspillere i en tippeligaklubb. Bacheloroppgave i samfunns- og idrettsvitenskap, NTNU.


De fleste studer som ønsker å undersøke om hvorfor fotballtalenter lykkes tar utgangspunkt i de som lykkes og undersøker deres vei mot toppen. Man kan i midlertidig oppnå kunnskap om hva som skal til for å lykkes ved også å undersøke de som så ut til å kunne lykkes, men som likevel ikke nådde toppen. Når man skal undersøke hvorfor enkelte spillere ikke lykkes på tross av gode forutsetninger, kan man ha utallige tilnærminger til dette. Denne oppgaven har valgt en psykologisk tilnærming ved å fokusere på motivasjon og trener-utøver relasjonen.

Ved å intervjue 6 tidligere juniorspillere i en tippeligaklubb som i dag er i midten av 20-årene, fikk man svar på deres oppfattelse av situasjonen og hvilke forhold som påvirket deres utvikling på fotballbanen. Alle spillerne hadde foretatt et klubbskifte til tippeligaklubben.

Opplevelse av eget talent
Spillerne opplevde sine ferdigheter til å være blant de beste i sine årskull, og hvor også alle spillerne hadde vært tatt ut på ulike talentsamlinger i regi av klubb, krets eller forbund. Likevel opplevde de fleste av spillerne at deres ferdigheter ikke lenger var like dominerende i overgangen til juniorfotballen, ettersom forskjellene i ferdighetsnivå da var blitt mindre. Likevel var det enkelte spillere som skilte seg ut med markant sterkere ferdigheter enn andre, i følge spillerne, men de var ikke selv  i denne kategorien. Noen av spillerne beskriver dette fra å være en av de beste til å være en i mengden. Mens enkelte oppga stor konkurranse om egen spilleposisjon som en utfordring, på grunn av spillere med ekstrem ferdigheter (blant annet aldersbestemte landslagsspillere), oppga andre manglende spilletid på grunn av at klubben blant annet hentet inn nye spillere i spillergruppa.

Motivasjon og målsetninger
Spillerne hadde ulike målsetninger og ambisjoner som fotballspillere. Faktorer som trenerpåvirkning, et trangt nåløye og manglende mulighet til å utvikle sitt potensial ble nevnt av spillerne. I forhold til trenerpåvirkning så var manglende spilletid og tillit noe som reduserte motivasjonen til flere av spillerne. Liten grad av tilrettelegging og oppmerksomhet, gjorde at de fleste ikke taklet presset og skuffelsen av ikke å bli satset på. Enkelte vil i midlertidig kunne hevde at de beste spillerne er i stand til å luke ut disse negative tilbakemeldingene og jobbe videre for å nå målene sine. På den andre side pekte flere av spillerne på at de ikke hadde den gløden som skulle til for å bli en profesjonell spiller og hvor enkelte også hevdet at dette heller ikke var noe de hadde store ambisjoner om å bli. Det sentrale spørsmålet blir likevel, hva som kom først av høna og egget. Ble man mindre motivert til å gjøre jobben og utvikle seg videre på tross av mindre oppmerksomhet enn de beste, eller manglet de den grunnleggende motivasjonen til å utvikle seg og fikk heller ikke muligheten til å utvikle sine ferdigheter så mye som de kunne.

Avslutning
Mange av spillerne tok dette nederlaget med seg videre i sin fotballkarriere, en karriere de oppfattet som over, når de forlot tippeligaklubben. På mange måter er det lett å tenke at en potensiell karriere, står og faller på nettopp overgangen mellom junior til senior, og at toget går for de som ikke blir oppfattet som god nok i denne overgangen. Spillerne oppfattet at mye av forklaringen på denne avslutningen, kan forklares av manglende tillit fra treneren og dermed manglende mulighet til både å vise seg fram og utvikle seg optimalt. Dette er forhold som er en naturlig del av seleksjonsprosessen som foregår i denne avgjørende overgangen for unge fotballtalenter. Spørsmålet er likevel om disse historiene kunne vært annerledes dersom spillerne hadde fått mere tillit. Det er vel i midertidig forhold som peker mot at disse spillerne ikke hadde de største ambisjonene om en fotballkarriere, ut ifra egne utsagn. Fasiten får vi dessverre aldri. Men vi må fortsette å lete!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…