Gå til hovedinnhold

Norsk talentutvikling under lupen

 
Oppslagene har vært mange. Hvordan er egentlig ståa for norsk spillerutviking? Debatten har i midlertidig som vanlig vært preget av den grunnleggende todelingen innenfor norsk idrett. Sympatisørene for en elitedyrking basert på identifisering av de beste, mot en breddetanke hvor fokuset på mestring og egneutvikling i lys av lagkamerater og muligheter for alle.

For å ta det med en gang. Begge retningene har åpenbart viktige poeng som kan være avgjørende for utfallet av norsk talentutvikling. Og det er mye som tyder på at en retning noe i mellom disse ytterpunktene, vil være den mest opptimale måten å utvikle framtidens toppspillere og samtidig bidra til at mange barn og ungdom får en veldig spennende opplevelse som de tar med seg inn voksenlivet.

Men. Det er grunn til å ta for seg noen av de mange misforståelsene mellom disse retningene.

Statisk eller dynamisk talentforståelse
Disse retningene har en tendens til å forstå talent som noe statisk eller som noe dynamisk. Mens de eliteorienterte i større grad tenker at et talent er noe forutbestemt hvor de som er god i dag også kommer til å være de beste i framtiden, mens de breddeorienterte i større grad dysser ned talentene og er mer opptatt av at ferdigheter er noe som de fleste kan utvikle.

Utfordring: Forskning viser ikke sterk sammenheng mellom ferdigheter i ung alder og ferdigheter i voksen alder. Man kan derfor stå i fare for å miste mange talenter dersom man ikke er åpen for at ferdigheter kan utvikles. Fordelen for de utvalgte spillerne som blir satset på er at de får full oppmerksomhet og får tilgang til de beste trenings- og trenerresurrsene.
 
Treningsinnhold og mengde
Ettersom de eliteorienterte i hovedsak er opptatt av at de beste skal få muligheten til å utvikle seg har dette en tendens til å gå ut over de utøverne med svakere ferdigheter som ofte får lite oppmerksomhet. De breddeorienterte er i større grad opptatt av alle, kanskje noe på bekostning av både de svakeste og de sterkeste. Når det gjelder hva utøverne skal utvikle av ferdigheter så har de eliteorienterte en tendens til å fokusere på tidlig spesialisering, mens de breddeorienterte har nesten en avasjon mot dette, og er veldig opptatt av variasjon. 

Utfordring: Forskning har vist at man må skille mellom det man har kalt deliberate practise og deliberate play. Deliberate practise er systematisk, voksenstyrk aktivitet hvor trenerfeedback er sentralt, mens Deliberate play er lite systematisk, ikke voksenstyrt, mye omtalt som løkkefotball. Spillere som har nådd toppen har vist at de i barneår har drevet 20 % med deliberate practise og 80 % deliberate play, men at dette har snudd helt i slutten av tenårene (altså 80 % practise og 20 % play). De eliteorienterte viser stort fokus på å la spillerne trene mye, noe som åpenbart fører til at spillerne oppnår gode ferdigheter i ung alder.  
 
Trenerne (til hvem)
De eliteorienterte er opptatt av kompetente trenere også i barneidretten, mens breddeorienterte i stor grad er kjennetegnet av foreldretrenere. Det trenger i utgangspunktet ikke være noe misforhold mellom kompetanse og forledretreneren. Det åpenbare spørsmålet er hvilken kompetanse trenere i barneidretten er avhengig av. Det sentrale stikkordet er pedagogiske evner.

Utfordring: Fagutdannende trenere i barneidretten er totalt urealistisk rent økonomisk. Men behovet for komptanse i barnefotballen er åpenbar og bør også være avgjørende for foreldretrenerne. Mange av foreldretrenerne er dessverre også veldig opptatt av de beste spillerne på laget (ofte egne barn) og ser ikke spillerne med svakere ferdigheter. I en slik sammenhengen er kompetanse irrelevant, dersom ikke alle spillerne får utbytte av denne kompetansen.

Idrettens generelle nytteverdi
Når alt kommer til alt så handler det kanskje om hva som er idrettens grunnleggende oppdrag. Dersom idretten skal være en samfunnsaktør som er til for alle, men som også skal framheve viktige verdier som fellesskap, læring, likhet og fair play, så betyr dette at man skal gi alle muligheten uavhengig av talent og kortsiktige ambisjoner (på tvers av barrierer som økonomi, oppfølging og sosiale ressurser).

Utfordring: Det er vanskelig å legitimere dette samfunnsansvaret dersom man skal ekskludere spillere allerede fra barnealder. På den andre side må det være lov å stille krav til deltakerne og deres engasjement. Men disse kravene må stå i forhold til spillernes alder og ambisjoner.

Konklusjon
Ikke la misforstått snillisme bli bekreftet i breddeidretten, men la fokuset på ferdighetslæring i trygge omgivelser, hvor prøving og feiling står i fokus. Ikke la det antatte fokuset på tidlig utvelgelse bli bekreftet, men la alle spillere få utfordringer på grensen av det de klarer å prestere. Starter vi for alvorlig for tidlig vil mange av også de beste miste motivasjonen og mestringsfølelsen og falle fra, mens starter vi for sent vil mange ikke rekke å forbedre sine ferdigheter for å kunne nå toppen. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…