Gå til hovedinnhold

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et lite varsku når han sier:
– Jeg tror det er et slags kollektivt press fra foreldre og spillerne selv. De ser at noen får debutere på A-laget, og jeg tror det kan bli et stress for de som ikke er der. De utvikler seg så forskjellig, det ser du på kroppene vi har her, det er så stor forskjell i utviklingen fra de er 15 til 19 år, at jeg tror vi må bli flinkere til å be dem roe ned litt og være litt mer tålmodige, sier han.

Det mest interessante innspillet i denne artikkelen kommer i midlertid fra spillerne selv som blant annet, Edvard Sandvik Tagseth (16), tidenes yngste norske Liverpool spiller:
– Hvis de unge spillerne i England gjør det bra der, så står det ingenting om dem i avisene. De får spille fotball i fred og gjøre det de har lyst til. Hvis det er en som gjør det litt bra i Norge, sånn som meg i Norway Cup, så havner man på TV hver dag. Jeg synes ikke man bør holde på så mye sånn. La heller talentene holde på og spille fotball, så blir de bra til slutt, sier 16-åringen.

Rosenborg talentet Erik Botheim (17) har en forklaring på dette fokuset:
– Norge vil ha noe å se opp til. Det har vært mye negativitet om norsk fotball, så de vil ha noen å se opp til. Det kan være farlig for unge talenter å få for mye mediepress på seg for tidlig. Det er litt risikabelt, sier Botheim, som debuterte for RBKs A-lag i cupen forrige uke.

Den samme spillerne poengterer samtidig at spillerne faktisk må forhold seg til dette;
– Det er ikke så mye vi kan gjøre. Det er bare å spille fotball og prestere. Og så må du være sterk mentalt og klare å stenge ute hva folk skriver og sier om deg.

I boken de norske fotballtalentene (februar 2017) har jeg omtalt denne økende medie-eksponeringen i et helt kapitel, fordi jeg tror at dette er et av de viktigste faktorene som kan påvirke spillerne utvikling utenfor selve fotballbanen, og er noe spillerne må håndtere. Spillerne (U21 & U23 landslagsspillere) som ble intervjuet som er grunnlaget for resultatene i dette kapittelet omhandlet denne økte medie-eksponeringen som en utfordring, i tillegg til økt press fra klubbene om å være på sosiale medier. Resultatene viste at spillerne finner metoder å forholde seg til denne eksponeringen, selv om mange av spillerne har hatt mange negative opplevelser i deres møte med media. Som flere av spillerne poengterte så er de glad de ikke er tidlig i tenårene i dag, og det sier vel egentlig sitt om at de også vurdere dette som en utfordrende situasjon.

Du kan selvfølgelig lese mer i boken.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…