Derfor får så få unge spillere spilletid på høyeste nivå i norsk toppfotball?

Diskusjonen dukker naturlig nok opp med jevne mellomrom. Hvor mange unge (ofte definert som U21 eller U23) spillere bør få spilletid på høyeste nivå i norsk toppfotball? I VG saken: 

BARE ODD OG VÅLERENGA OPPFYLLER «UNGDOMSMÅL»: − TRENERNE MANGLER MOT

viser norsk topp-fotball sjef Espen Olafsen til at man produserer bedre spillere enn noensinne, men at utnyttelsen av dem er for dårlig. I artikkelen nevnes flere forhold som avgjørende for spillernes utvikling og viser kompleksiteten på temaet i form av:

- Mindre bruk av unge spillere sammenlignet med andre nasjoner

- Norge er den nasjonen med best framgang for aldersbestemte landslag

- De beste klubbene har større vanskeligheter å nå målet om 20% spilletid for U21 spillere

- Tidlig opptak i stallen til toppklubb (U16), har da 3-4 år med utvikling før fastere Eliteserie spill

- Salg av unge spillere til mellomstore ligaer - for tidlig - tap av overgangspenger

- Nivået på norsk Eliteserie, samt at de ligaene vi konkurrerer mot spiller flere kamper

- Spillerbehov for et mellomsteg (klubb før stor toppklubb) for å nå høyeste nivå i Europa (Big-5 ligaene)

Hovedargumentet og ønsket utvikling er at trenerne bør bli modigere, og det ble derfor satt en målsetting om at 20% av spilletiden i Elitserien og Obosligaen skal gis til U21 spillere (21 år eller yngre), noe som pr oktober altså bare to klubber tilfredsstiller. 

Spillerutvikling

I et spillerutviklingsperspektiv er man helt avhengig av at spillerne får tilgang til utviklingsmiljø i toppklubbene i form av gode treningsmiljø, men også en kamparena for utvikling. Nesten uten unntak kommer de aller fleste spillerne fra breddeklubber, som gjør at alle spillere med ambisjoner må ta en overgang til toppklubb, så det handler bare om hvilken alder spillerne skal gå til toppklubb for å sikre videre utvikling for spilleren. Diskusjonen om når dette skal skje er utenfor tema i denne artikkelen, men er likevel et viktig utgangspunkt (så la oss komme tilbake til denne problemstillingen i et senere innlegg). 

A) Påvirkning på prestasjon

Et viktig utgangspunkt for diskusjonen er om U21 spillerne vil ha en negativ påvirkning på prestasjonen til laget. Et eldre studie (2015) fra vårt fagmiljø som sammenlignet bruk av U20 spillere, tabellplassering og budsjett i Eliteserien over flere sesonger, viste at bruk av unge spillere hadde en negativ påvirkning på tabellplassering, men at hovedargumentet for bruken av unge spillere var at klubbene måtte pga svakere økonomiske rammer. Basert på dette studiet er det viktig at spillerne er klare for spill på høyeste nivå og at  de benyttes fordi de har grunnlag for å utvikle kvalitetene som skal til for å spille på høyeste nivå. Tøffere konkurranse med spillere med et høyere ferdighetsnivå i de beste toppklubbene betyr selvfølgelig at andelen U21 spillere som får muligheten blir mindre i disse klubbene, men at de største talentene likevel får muligheten i disse klubbene. Trenere er dermed viktige døråpnere eller dørlukkere i denne sammenheng.

B) Forberedelse til spill på toppnivå

For at spillerne skal kunne prestere på øverste nivå må spillerne være del av et utviklingsmiljø som forbereder dem til dette. Når spillere er en del av stallen i en Eliteserieklubb får de tilgang til dyktige utviklingsmiljø, men veien fram til dette går via akademi eller juniorlagene til toppklubbene. Studier fra vårt fagmiljø viser at de klubbene som skårer høyest på akademiklassifiseringen har et bedre utviklingsmiljø enn klubber lavere på akademiklassifiseringen. Men at Eliteserieklubbene er bedre på å tilby et mestrings- og utviklingsorientert utviklingsmiljø, sammenlignet med Obosliga klubber som i større grad har fokus på prestasjon og resultatorientering. Før spillerne er en del av stallen i eliteserieklubbene viser studier fra vårt fagmiljø at overgangen fra junior (elite) til senior elite er vanskelig pga forhold som feks at mange spillere får lite tid til forberedelser før de møter på trening i toppklubbene, som ofte er en melding eller telefonsamtale kvelden før eller morgenen før treningen. Om flere yngre spillere fikk A-lagskontrakt og trente fast med seniorlaget vil dette lette noe av utfordringen rundt dårlig forberedelse. En utfordring i denne sammenheng er i midlertid om man har nok kunnskap om hvilke spillere som skal gis disse kontraktene. Når vi vet at det kan være en svak sammenheng mellom ferdigheter i ung alder og ferdigheter på seniornivå, mye fordi det er vanskelig å forutsi utviklingen til spillerne, står man i fare for å velge "feil" spiller å satse på. Men for de spillerne som blir lagt kan det være meget tillitsvekkende og gjøre at deres utvikling blir bedre enn dersom de ikke fikk være en del av dette utviklingsmiljøet. Så da kan det være at valget av spiller ikke har like stor betydning dersom forskjellen mellom spillerne som blir valgt ikke er veldig annerledes enn de nest beste?

C) Bedre utvikling i europeiske toppklubber?

Debatten om unge spillere skal gå til andre europeiske klubber eller bli lengre i norske toppklubber har hatt en tendens til å bli veldig polarisert. Noe av årsaken er nok bakgrunnen for standpunktet. Kvaliteten på utviklingsmiljøet (treningsarenaen) og ligaen (kamparenaen) som spilleren velger er viktig for spillerens utvikling. Bedre økonomiske rammer og spenningen/utfordringen/muligheten i det å bo og leve og være en del av en annen kultur både innenfor og utenfor fotballen er naturlig nok viktig for mange spillere. At mange spillere velger klubber som ikke nødvendigvis passer de godt på grunn av spillestil og prestasjonsnivå i spillerstallen de konkurrerer mot har vist at mange har valgt feil og i liten grad fått spilletid i klubber som ofte omtales som mellomstore europeiske klubber (eksempelvis belgisk fotball). En studie av norske spillere som dro til engelske fotballakademi i premier league klubber viste at de fikk kultursjokk ifht økt press, litt grad av trener feedback og sterkere konkurransefokus og at de var dårlig forberedt på hva de møtte i disse klubbene.  

D) Kan strategisk satsning på unge spillere være noe som styrker norsk spillerutvikling?

Å ha konkrete målsettinger for hvor stor del av U21 spillere skal få spilletid på høyeste seniornivå framstår logisk. Men virkemidlene kan diskuteres. Det belgiske fotballforbundets forsøk med krav om antall U21 spillere i kamptroppen, førte bare til at de hadde mange U21 spillere på innbytterbenken og ga ikke ønsket effekt. Ofte snakker vi om at hvis du er god nok er du gammel nok. Men kanskje skulle vi snakke mer om er du godt nok opplært og forberedt så er du gammel nok i stedet? Vi kommer ikke unna at spillernes muligheter er avhengig av at trenerne blir modigere, men da må opplæringene og forberedelsene til det de møter også være i fokus. Vi vet fra tidligere studier at utviklingsmiljøene i toppklubbene i Norge har stort fokus på utvikling og det skal de fortsette med i lys av motivasjonsteori og talentutviklingsmodeller, men de må også forberede spillerne på seniorfotballen som ikke har det samme fokuset på personlig utvikling og mestring, men i aller hovedsak på prestasjoner og prestasjonsutvikling. Studier fra vårt fagmiljø viser at mange unge spillere som går til engelske akademi eller som skal ta overgangen fra juniorfotball til seniorfotball i en toppklubb snakker om behovet for et mellomsteg. Å gå fra norske akademi med fokus på utvikling og tette trener-utøver relasjoner eller fra spill i 3 eller 4 divisjon i akademiet til spill i Eliteserien, blir ofte en tøff utfordring for spillerne. Behovet for et mellomsteg som "Paco" også viser til etter sin erfaring som aldersbestemt landslagstrener er viktig. Dette kan også sees i sammenheng med Eivind Nilsen som har nærmere 30 års erfaring med aldersbestemte landslag sitt poeng om at han synes mange spillere har en svak utvikling mellom U19 til U23. Dette er en utfordring som kan rettes til både norske og europeiske klubber og deres fokus på denne aldersgruppen. Det kan faktisk være at dette er en viktigere fase å fokusere på enn å heve nivået på spillerutviklingen i akademiene for juniorspillerne? 

Spillerutvikling er ingen one-model fits all. Spillerne er ulike, utviklingsmiljøene/klubbene har ulike fokus og målsettinger for deres spillere og trenere. De ulike klubbene må dermed jobbe med utviklingen av sine spillere med utgangspunkt i deres målsettinger og utviklingsmål. Klubbene skal i midlertidig ikke undervurdere behovet for opplæring/diskusjon/planverk rundt hvordan opplæringen av framtidens toppspillere også må ha fokus på hvordan ulike faktorer (feks seleksjon, skader, skolegang, selv-orientert utvikling) og valg setter premisser for spillernes utvikling. Mange kan sikkert få i pose og sekk som det heter og enkelte kan sikkert også få til som kinderegget, hele tre ting. Men det må være en plan bak. Så kanskje når opplæringene har vært god nok så er det på tide å prøve å sjøsette prosjektet. Det kan være at spilleren svømmer og ikke synker! Kanskje ikke i første forsøk, men om han har redningsvest på så kan han prøve flere ganger.