Ny bacheloroppgave: Hva tenker (forhenværende) fotballtalenter om hvorfor de ikke lyktes?

Amund R. Slapgård (2014)  Talent - En studie av tidligere juniorspillere i en tippeligaklubb. Bacheloroppgave i samfunns- og idrettsvitenskap, NTNU.

De fleste studer som ønsker å undersøke om hvorfor fotballtalenter lykkes tar utgangspunkt i de som lykkes og undersøker deres vei mot toppen. Man kan i midlertidig oppnå kunnskap om hva som skal til for å lykkes ved også å undersøke de som så ut til å kunne lykkes, men som likevel ikke nådde toppen. Når man skal undersøke hvorfor enkelte spillere ikke lykkes på tross av gode forutsetninger, kan man ha utallige tilnærminger til dette. Denne oppgaven har valgt en psykologisk tilnærming ved å fokusere på motivasjon og trener-utøver relasjonen.

Ved å intervjue 6 tidligere juniorspillere i en tippeligaklubb som i dag er i midten av 20-årene, fikk man svar på deres oppfattelse av situasjonen og hvilke forhold som påvirket deres utvikling på fotballbanen. Alle spillerne hadde foretatt et klubbskifte til tippeligaklubben.

Opplevelse av eget talent
Spillerne opplevde sine ferdigheter til å være blant de beste i sine årskull, og hvor også alle spillerne hadde vært tatt ut på ulike talentsamlinger i regi av klubb, krets eller forbund. Likevel opplevde de fleste av spillerne at deres ferdigheter ikke lenger var like dominerende i overgangen til juniorfotballen, ettersom forskjellene i ferdighetsnivå da var blitt mindre. Likevel var det enkelte spillere som skilte seg ut med markant sterkere ferdigheter enn andre, i følge spillerne, men de var ikke selv  i denne kategorien. Noen av spillerne beskriver dette fra å være en av de beste til å være en i mengden. Mens enkelte oppga stor konkurranse om egen spilleposisjon som en utfordring, på grunn av spillere med ekstrem ferdigheter (blant annet aldersbestemte landslagsspillere), oppga andre manglende spilletid på grunn av at klubben blant annet hentet inn nye spillere i spillergruppa.

Motivasjon og målsetninger
Spillerne hadde ulike målsetninger og ambisjoner som fotballspillere. Faktorer som trenerpåvirkning, et trangt nåløye og manglende mulighet til å utvikle sitt potensial ble nevnt av spillerne. I forhold til trenerpåvirkning så var manglende spilletid og tillit noe som reduserte motivasjonen til flere av spillerne. Liten grad av tilrettelegging og oppmerksomhet, gjorde at de fleste ikke taklet presset og skuffelsen av ikke å bli satset på. Enkelte vil i midlertidig kunne hevde at de beste spillerne er i stand til å luke ut disse negative tilbakemeldingene og jobbe videre for å nå målene sine. På den andre side pekte flere av spillerne på at de ikke hadde den gløden som skulle til for å bli en profesjonell spiller og hvor enkelte også hevdet at dette heller ikke var noe de hadde store ambisjoner om å bli. Det sentrale spørsmålet blir likevel, hva som kom først av høna og egget. Ble man mindre motivert til å gjøre jobben og utvikle seg videre på tross av mindre oppmerksomhet enn de beste, eller manglet de den grunnleggende motivasjonen til å utvikle seg og fikk heller ikke muligheten til å utvikle sine ferdigheter så mye som de kunne.

Avslutning
Mange av spillerne tok dette nederlaget med seg videre i sin fotballkarriere, en karriere de oppfattet som over, når de forlot tippeligaklubben. På mange måter er det lett å tenke at en potensiell karriere, står og faller på nettopp overgangen mellom junior til senior, og at toget går for de som ikke blir oppfattet som god nok i denne overgangen. Spillerne oppfattet at mye av forklaringen på denne avslutningen, kan forklares av manglende tillit fra treneren og dermed manglende mulighet til både å vise seg fram og utvikle seg optimalt. Dette er forhold som er en naturlig del av seleksjonsprosessen som foregår i denne avgjørende overgangen for unge fotballtalenter. Spørsmålet er likevel om disse historiene kunne vært annerledes dersom spillerne hadde fått mere tillit. Det er vel i midertidig forhold som peker mot at disse spillerne ikke hadde de største ambisjonene om en fotballkarriere, ut ifra egne utsagn. Fasiten får vi dessverre aldri. Men vi må fortsette å lete!