torsdag 15. august 2013

Hvem spiller egentlig på våre aldersbestemte landslag?

La oss se på et eksempel. Diskusjonene om funksjonen til de aldersbestemte landslagene er ofte mange og omfattende. I følge fotballforbundet så skal man både gi spillerne erfaring og sikre tilveksten av framtidige A-landslagsspillere. G18 landslagstrener Bård Flovik sa dette om temaet til fotball.no rett før kampen mot Irland nå nylig; "Vi har en fin miks av spillere som har vært med tidligere og noen nye. Jeg synes troppen ser veldig spennende ut". Og peker dermed på at de tester ut flere spillere på de aldersbestemte landslagene. Neste spørsmål er da; hva er bakgrunnen til disse spillerne, i betydningen av hvilke klubber de representerer. Hele 10 av de 11 som startet kampen representerer et tippeligalag. Dette er ikke veldig overraskende ettersom vi vet at Tippeligalagene henter sine spillere stadig tidligere (sammenlignet med de yngste aldersbestemte landslagene for 5-10 år siden). Det ene unntaket er Martin Wilhelmsen Trøen som representerer 2 divisjonslaget Eidsvoll turn. I debattene om spillernes klubbvalg er spilletid ofte et argument mot å spille for et Tippeligalag. Ser vi på spillerne som startet kampen mot Irland så har de samlet sett 18 kamper fra start, altså 1,8 i snitt for de 10 spillerne som representerer et Tippeligalag, mens de har 26 innbytter samlet sett, altså 2,6 i snitt. Disse resultatene ser ikke så ille ut med tanke på spilletid, men gir ikke et helt riktig bilde på situasjonen siden 7 av disse spillerne ikke har en eneste kamp fra start. I tillegg har 6 av spillerne heller ingen innhopp så langt i sesongen. Det er med andre ord noen få spillere som får mye spilletid, mens andre ikke blir brukt med unntak av å sitte på innbytterbenken. Likevel må det påpekes at det er store forskjeller mellom klubbene, hvor enkelte gir mye spilletid til unge spillere.

Overraskende resultater? Nei. Dette eksempelet er likt det tidligere studier har vist både når det gjelder spilletid i tippeligaen (Sæther 2010) og bakgrunnen til landslagsspillerne (Haulan & Sæther 2011). Norske aldersbestemte landslag presterer og vårt A-landslag har aldri hatt så mange unge spillere i sin tropp på lang tid. Det blir spennende å se utviklingen. Når det gjelder spilletid for unge spillere blir også framtiden ansett som positiv, selv om resultatene lyger noe ettersom det altså er noen få spillere som får veldig mye spilletid. Begge disse faktorene er avgjørende for norsk spillerutvikling. Foreløpig innfrir landslagene, la oss håpe at flere tippeligalag gjør det samme.