Gå til hovedinnhold

Hvem spiller egentlig på våre aldersbestemte landslag?

La oss se på et eksempel. Diskusjonene om funksjonen til de aldersbestemte landslagene er ofte mange og omfattende. I følge fotballforbundet så skal man både gi spillerne erfaring og sikre tilveksten av framtidige A-landslagsspillere. G18 landslagstrener Bård Flovik sa dette om temaet til fotball.no rett før kampen mot Irland nå nylig; "Vi har en fin miks av spillere som har vært med tidligere og noen nye. Jeg synes troppen ser veldig spennende ut". Og peker dermed på at de tester ut flere spillere på de aldersbestemte landslagene. Neste spørsmål er da; hva er bakgrunnen til disse spillerne, i betydningen av hvilke klubber de representerer. Hele 10 av de 11 som startet kampen representerer et tippeligalag. Dette er ikke veldig overraskende ettersom vi vet at Tippeligalagene henter sine spillere stadig tidligere (sammenlignet med de yngste aldersbestemte landslagene for 5-10 år siden). Det ene unntaket er Martin Wilhelmsen Trøen som representerer 2 divisjonslaget Eidsvoll turn. I debattene om spillernes klubbvalg er spilletid ofte et argument mot å spille for et Tippeligalag. Ser vi på spillerne som startet kampen mot Irland så har de samlet sett 18 kamper fra start, altså 1,8 i snitt for de 10 spillerne som representerer et Tippeligalag, mens de har 26 innbytter samlet sett, altså 2,6 i snitt. Disse resultatene ser ikke så ille ut med tanke på spilletid, men gir ikke et helt riktig bilde på situasjonen siden 7 av disse spillerne ikke har en eneste kamp fra start. I tillegg har 6 av spillerne heller ingen innhopp så langt i sesongen. Det er med andre ord noen få spillere som får mye spilletid, mens andre ikke blir brukt med unntak av å sitte på innbytterbenken. Likevel må det påpekes at det er store forskjeller mellom klubbene, hvor enkelte gir mye spilletid til unge spillere.

Overraskende resultater? Nei. Dette eksempelet er likt det tidligere studier har vist både når det gjelder spilletid i tippeligaen (Sæther 2010) og bakgrunnen til landslagsspillerne (Haulan & Sæther 2011). Norske aldersbestemte landslag presterer og vårt A-landslag har aldri hatt så mange unge spillere i sin tropp på lang tid. Det blir spennende å se utviklingen. Når det gjelder spilletid for unge spillere blir også framtiden ansett som positiv, selv om resultatene lyger noe ettersom det altså er noen få spillere som får veldig mye spilletid. Begge disse faktorene er avgjørende for norsk spillerutvikling. Foreløpig innfrir landslagene, la oss håpe at flere tippeligalag gjør det samme.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…