Gå til hovedinnhold

Hvem spiller egentlig på våre aldersbestemte landslag?

La oss se på et eksempel. Diskusjonene om funksjonen til de aldersbestemte landslagene er ofte mange og omfattende. I følge fotballforbundet så skal man både gi spillerne erfaring og sikre tilveksten av framtidige A-landslagsspillere. G18 landslagstrener Bård Flovik sa dette om temaet til fotball.no rett før kampen mot Irland nå nylig; "Vi har en fin miks av spillere som har vært med tidligere og noen nye. Jeg synes troppen ser veldig spennende ut". Og peker dermed på at de tester ut flere spillere på de aldersbestemte landslagene. Neste spørsmål er da; hva er bakgrunnen til disse spillerne, i betydningen av hvilke klubber de representerer. Hele 10 av de 11 som startet kampen representerer et tippeligalag. Dette er ikke veldig overraskende ettersom vi vet at Tippeligalagene henter sine spillere stadig tidligere (sammenlignet med de yngste aldersbestemte landslagene for 5-10 år siden). Det ene unntaket er Martin Wilhelmsen Trøen som representerer 2 divisjonslaget Eidsvoll turn. I debattene om spillernes klubbvalg er spilletid ofte et argument mot å spille for et Tippeligalag. Ser vi på spillerne som startet kampen mot Irland så har de samlet sett 18 kamper fra start, altså 1,8 i snitt for de 10 spillerne som representerer et Tippeligalag, mens de har 26 innbytter samlet sett, altså 2,6 i snitt. Disse resultatene ser ikke så ille ut med tanke på spilletid, men gir ikke et helt riktig bilde på situasjonen siden 7 av disse spillerne ikke har en eneste kamp fra start. I tillegg har 6 av spillerne heller ingen innhopp så langt i sesongen. Det er med andre ord noen få spillere som får mye spilletid, mens andre ikke blir brukt med unntak av å sitte på innbytterbenken. Likevel må det påpekes at det er store forskjeller mellom klubbene, hvor enkelte gir mye spilletid til unge spillere.

Overraskende resultater? Nei. Dette eksempelet er likt det tidligere studier har vist både når det gjelder spilletid i tippeligaen (Sæther 2010) og bakgrunnen til landslagsspillerne (Haulan & Sæther 2011). Norske aldersbestemte landslag presterer og vårt A-landslag har aldri hatt så mange unge spillere i sin tropp på lang tid. Det blir spennende å se utviklingen. Når det gjelder spilletid for unge spillere blir også framtiden ansett som positiv, selv om resultatene lyger noe ettersom det altså er noen få spillere som får veldig mye spilletid. Begge disse faktorene er avgjørende for norsk spillerutvikling. Foreløpig innfrir landslagene, la oss håpe at flere tippeligalag gjør det samme.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…