Gå til hovedinnhold

The chance - spilleridentifisering via internett?

Innenfor den globaliserte og kommerasialiserte internasjonale toppfotballen kommer det stadig nye impulser knyttet til spilleridentifisering og utvikling. En av de siste er en noe annerledes tilnærming for hvordan man skal finne de største talentene i Europa. At toppklubbene stadig går lengre i sin jakt på talentene har vært et kjent faktum lenge, hvor stadig yngre spillere setter sin signatur på ymse kontrakter og da selvfølgelig i samråd med sine foreldre. Det er heller ikke noe nytt at media og spesielt aviser kommer med sine oppslag rundt hvem de største talentene er og hva vi kan forvente å se av dem de nærmeste alt fra 5-20 årene (noen hevder nemlig at de kan se et talent meget tidlig, noe diverse youtube filmer av barn ned i 3-4 årsalderen vitner om). Men at en sentral sponsor tar på seg rollen som talentidentifiserer er i midlertidig noe nytt. Det er nettopp dette Nike har gjort via sin naturlig nok meget kommersialiserte kampanje for å finne de største talentene i Europa. Kampanjen som er kalt The Chance,  er en konkurranse hvor påmeldte spillere konkurrerer om et treningsopphold i en europeisk toppklubb, med lokkemiddelet om at nettopp denne klubben kan bli den neste for den aktuelle spilleren. Om denne tilnærmingen gir større muligheter for utvikling av framtidens fotballtalenter er vel høyst usikkert. Fotballen i dag er allerede overøst med utviklingsarenaer og tiltak for å øke sannsynligheten for at man utvikler framtidens toppspillere. Utfordringen er at disse tiltaken har en tendens til å omhandle den samme gruppen av spillere. Spillere som har blitt identifisert som talentfulle, på en arena blir også ofte oppfattet som talentfull av andre. I denne sammenheng kan man snakke om et selvoppfyllende profeti ettersom det er høyst sannsynlig at spillere som har blitt identifisert som talentfull av andre vil få økt oppmerskomhet og dermed ha en større sannsynlighet for å bli valgt ut igjen.  Spørsmålet blir derfor om dette da bare blir enda en ny arena for de samme spillerne, som kommer i tillegg til alle andre arenaen som de blir utsatt for og dermed IKKE representerer en ny identifiserings- eller utviklingsarena for unge fotballtalenter som ikke allerede er identifisert som talentfull. Fem norske gutter har kommet seg videre i konkurransen noe man kan lese mer om i en artikkel i Dagbladet. Får vi se dem i internasjonal fotball etterhvert?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…