Gå til hovedinnhold

Spådommene for Tippeligaen 2013

På fredag startet Tippeligaen 2013. En spennende sesong på så mange måter, i lys av den begivenhetsrike avslutningen på 2012 sesongen. Molde klarte på tross av tvilende spådommer å gjenta bedriften, i Drammen jobbet en klubb systematisk og høstet stadig av denne unge satsningen og en storhet som ikke har utnyttet sitt potensial verken økonomisk og sportslig, tørstet etter et nytt seriemesterskap.

Norsk toppfotball er underholdning og engasjerer, noe de mange mediaoppslag fra både rettighetsinnehaverne av kampene og øvrigheten av media-norge er et vitne om, og har gitt NFF gode inntekter. For oss forskere som synes tall og statistikker er interessant og meningsfylt, er dette et eldorado av oppslag med alle mulige slags vinklinger, som potensielle temperaturer under kampene den første serierunden, for de som er nysgjerrige på det. Selv om flere antagelig vil være mer interessert i oppslag om årets overgangerpotensielle toppscorere og slik ender tippeligaen.

Uansett, de fleste av oss er opptatt av det mest grunnleggende i fotball, nemlig ferdigheter. Fotball handler enkelt og greit om ferdigheter! Både kollektive og individuelle ferdigheter. Og naturlig nok finner man derfor også oppslagene om hvem som er de 50 beste spillerne, hvem som blir årets komet, eller hvem som blir profilene i årets serie. De fleste av disse oppslagene kan knyttes til spillernes alder. Kometene er ofte de unge fremadstormende, profilene er de mer rutinerte, selv om man finner eksempler på at profilene også i mange sammenhenger er ganske unge. Ferdigheter blir av de fleste knyttet til alder. Det er derfor også naturlig å se en sammenheng mellom ferdigheter og alder. Aftenposten sitt oppslag om de 50 beste spillerne viste en snittalder på 26 år (topp-10 spillerne, 25 år i snitt). De beste spillerne er ofte i ytterpunktene av dette gjennomsnittet. Altså unge fremadstormende som har Europa foran seg og som fort kan bli hentet av en utenlands klubb, eller mer etablerte spillere som har vært ute og skal avslutte karrieren i den øverste serien i Norge. Det er udiskutabelt en trend at stadig flere unge norske spillere reiser utenlands og noe tidligere enn før. En spiller som raskt kan havne i denne kategorien er yngstemann Berisha, som er spådd en stor sesong og som blir beskrevet som en ung spiller med de høyeste ambisjonene i klubben. Han har allerede vist seg fram for Viking, ved å være sterkt delaktig i at fjorårets seriemester ble overseiret i Stavanger. To andre er Branns Fredrik Haugen og Kristoffer Larsen som var meget delaktige i Branns seier over Vålerenga.

Drillo mener at årets Tippeliga kommer til å være kvalitativt bedre enn tidligere år. Ettersom aldersbestemte landslag presterer godt, unge spillere drar stadig til utenlandske klubber og stadig nye profiler dukker opp i Tippeligaen så kan det være at han er inne på noe. Min påstand er at det kan vi takke en ny generasjon med gode fotballspillere for! Flere norske toppklubber driver en god spillerutvikling og burde være stolt av det. La oss se om denne utviklingen kan gi seriemesterskap også. Da har man funnet en sammenheng mellom ferdigheter og alder da. Spørsmålet blir dermed bare på hvilken måte. Fasiten får vi i oktober.

Kommentarer

  1. Nice blog! Drillo's predictions appear to have come true. Although it would have been nice to see more than one club challenge Rosenborg for the league title this late in the season. Rosenborg's final three matches against Tromso, Honefoss and Sarpsborg are easy, so Stromsgodset will have a difficult time catching up.

    Regarding match predictions, I just published a new ebook on amazon.de called "Predicting the Outcomes of Norwegian Tippeligaen Football Matches". If you're interested, I have posted a couple of free chapters on amazon.de for readers to peruse.

    Keep up the good Tippeligaen blogging!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…