Gå til hovedinnhold

For mange unge talenter i tippeligaen?

Tom Nordli uttrykte nylig bekymring for at den norske tippeligaen er full av unge talenter, noe som i følge ham lover dårlig for kvaliteten i serien.

Når en klubb har både fire og fem 18-åringer på banen samtidig, så sier det seg selv at noen av dem ikke holder nivået, hevder Nordli. Fordelen er selvsagt at de på sikt vil utvikle seg, men Tippeligaen skal ikke være en øvingsplass. Da blir ikke produktet godt nok. (Dagbladet 21 aug. 2010)

Selv om den 21. serierunden absolutt ikke er et godt mål på om denne påstanden holder stikk så gir den likevel et visst bilde på situasjonen i årets tippeligaen. Kort oppsummert brukte tre klubber tre spillere, mens en klubb brukte to spillere. Hovedvekten av klubbene på hele syv klubber brukte en spiller, mens de resterende fem klubbene ikke hadde en eneste spiller på 20 år eller yngre på banen.

For de av dere som har fulgt denne bloggen, har dere også sett at tidligere oppsummeringer har vist at få spillere under 20 har vært på banen i løpet av tippeligasesongen 2010 (eks 15 serierunden).

Følgende spillere på 20 år eller yngre startet denne tippeligarunden:
Brann: ingen
Haugesund: Joakim Våge Nilsen (91)
Hønefoss: Kenneth Di Vita Jensen (90)
Kongsvinger: Martin Linnes (91)
Lillestrøm: Emmanuel Nosakhare Igiebor (90), Anthony Ujah (90) og Björn Bergmann Sigurdarson (91)
Molde: ingen
Odd Grenland: Fredrik Semb (90)
Rosenborg: Markus Henriksen (92) og Simen Wangberg (91)
Sandefjord: ingen
Stabæk: Vegard Eggen Hedenstad (91), Jørgen Skjelvik (91) og Mikkel Diskerud (90)
Start: ingen
Strømsgodset: Mohammed Keita (90)
Tromsø: Remi Johansen (90),
Viking: Christian Landu Landu (92)
Vålerenga: Stefan Strandberg (90), Harmeet Singh (90)
Aalesund: ingen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Historisk god spillerutvikling i norsk fotball?

Etter at nok et VM uten at det norske herrelandslag deltok, så fikk norsk fotball likevel en liten opptur ettersom G19 landslaget kvalifiserte seg til U20 VM i polen i 2019, og J19 landslaget tok bronse i EM. Som fotballnasjon så måler vi oss naturlig nok etter prestasjonene til våre senior-landslag og våre toppklubbers prestasjoner i de europeiske cupene, men også delvis etter resultatene til våre aldersbestemte landslag. Et viktig supplement til denne målestokken er imidlertid at resultatene også ofte sees i sammenheng med vårt befolkningsgrunnlag (eks: våre 6 mill. mot Spanias 46 mill.) og i lys av våre tidligere/historiske prestasjoner (eks: FIFA-rangering, gruppespill CL).

Så hvis vi skal gjøre et realt forsøk på å vurdere nivået på norsk spillerutvikling, altså hva vi har gjort og ikke nødvendigvis hva vi gjør nå, hvordan skal vi rangere og vurderer disse kriteriene i forhold til hverandre? Fotball handler (heldigvis) ofte om følelser og i mange sammenhenger blir disse følelsen…