Gå til hovedinnhold

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene



Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er en forutsetning og at et talent ikke er nødvendig for å være talentfull. Begge disse faktorene handler om andre sine vurderinger og oppfatninger av hvem som har forutsetningene og talent, og ofte er det trenere, foreldre eller mediene som er noen av de viktigste bidragsyterne i denne defineringen.

Betyr dette at spillerne eller talentene bare er brikker i et spill? Nei, spillerne er i aller høyeste grad også bidragsytere til sin egen utvikling og sine muligheter. Men på hvilken måte?

Boka som kommer i februar sier noe om kjennetegnet på spillerne gjennom en 10 års periode fra de fylte 14 år. Kjennetegn på både de spillerne som endte opp som profesjonelle spillere og de som ikke endte opp som profesjonelle. Men hvor store forskjeller er det mellom disse gruppene? I tillegg ønsker boken å gi spillerne en stemme til å kunne peke på noen av utfordringene de har møtt i den samme perioden.

Så hva fant jeg i prosjektet? Vel, du får lese boken. Men la meg få friste med noen små tall-drypp fra boka. Noen viktige prosentandeler i boka er; 16, 43, 55 og 69. Spørsmålet blir da selvfølgelig hva var spørsmålene. De fire tallene representerer svar på disse fire spørsmålene i tilfeldig rekkefølge; hvor stor andel av spillerne i prosjektet var født mellom januar-mars, hvor mange av spillerne i tippeligaen i 2015 har spilt på et aldersbestemt landslag, hvor mange av spillerne i prosjektet endte opp med å spille i Tippeligaen eller i utlandet, og hvor mange av spillerne endte opp med å spille på et av de to øverste nivåene i norsk toppfotball.

Andre tema om blir tatt opp i boka er; forholdet til treneren og klubben, treningsmengde og innhold, overgangen fra junior til senior og forholdet til media mm.

Kjøp eller les mer om boken: https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/de-norske-fotballtalentene-uf.html

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …