Gå til hovedinnhold

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i norsk toppfotball, med kvalifiserte trenere, gode med- og motspillere og tilgang på det beste av utstyr og fasiliteter. Men, paradoksalt nok, så viste resultatene en negativ sammenheng mellom lagenes prestasjoner og antall utenlandske spillere. Det vil si at en annen logisk antagelse om at de utenlandske spillerne blir hentet til norsk fotball for å heve nivået ikke medfører riktighet.

Dette skulle bety at det bare var å sende ut de utenlandske spillerne og satse på talentene. Riktig så enkelt er det ikke. For det samme studiet viste at bruken av unge spillere hadde en negativ påvirkning på resultatet. Denne negative sammenhengen er ikke overraskende når man legger til faktorer om  hvorfor talentene har fått spilletid. Mye av spilletiden ble gitt i klubber som sannsynligvis ikke hadde mange andre alternativer (klubber lavt på tabellen). Det vil si de måtte bruke de uerfarne, unge spillerne, i verste fall i ukjente spillerposisjoner.

Skal vi fortolke det slik at det ikke er hensiktsmessig å satse på de unge talentene. Selvfølgelig ikke. Men det handler om måten disse unge spillerne får muligheten til spill på det øverste nivå i norsk toppfotball. Vi kan snakke om spilletid på basis av treneren eller spilleren premisser. Altså spilletid ut ifra spillerens behov eller trenerens behov. Dersom spilletid er ønskelig sett fra trenerens side og ikke på grunn av behov for spilletid i et spillerutviklingsperspektiv så er sannsynligheten for at begge mislykkes ganske stor. Men dersom spilletiden er en del av utviklingen til spillerne, med utfordringer tilpasset ferdighetene og med en forståelse av at man tester ut en uerfaren og mindre stabil spiller, så er sannsynligheten for å lykkes betraktelig større.

Les mer om studiet på nettsiden til journalen: Sport, Business and Management.

Nøkkelfunn:
  • Antallet utenlandske spillere reduserer spilletid mulighetene til unge spillere, men ikke antall spillere i stallen, altså de får trene med de beste men ikke spille
  • Utenlandske spillere forbedrer ikke prestasjonene til klubben
  • Klubbene med høyeste budsjett ga mer spilletid til U20 spillerne, de hadde også flere spillere i stallen
  • Delvis sammenheng mellom budsjett og plassering (poeng)
  • Mest suksessfulle klubbene ga mindre spilletid til unge spillere og færre spillere
  • U20 spillere hadde en negativt påvirkning på prestasjonene (ifht spilleminutt)
  • U20 spillerne får mellom 4 og 8 % av spilletiden i perioden og representerer 14-22 % av spillerne
  • Klubber som rykker opp bruker færre unge spillere og har færre i stallen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…