8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den vanskelige overganger fra juniorspiller til seniorspiller. Dette er nok noe av forklaringen på hvorfor diskusjonene til stadighet dukker opp på nytt ettersom "fasiten" fortsatt ikke er ute, og dette gjør at de fleste kan ha en mer eller mindre kvalifisert mening om hva som skal til for å "lykkes".

Gjennom de snart 8 årene og de 83 blogginnleggene har jeg prøvd å ta opp noen av utfordringene spillerne står ovenfor, ofte i lys av nyhetsoppslag om utfordringer eller resultater fra min egen forskning på fotballtalentene. Noen av innleggene har omhandlet treningsmengde, spilletid, klubbytte, håndtering av media osv. Men et annet gjentakende tema har vært norsk spillerutvikling generelt, et tema som med jevne mellomrom dukker opp spesielt i mediene og spesielt de sosiale mediene. Den gjentakende årsaken til at diskusjonene kommer er nesten uten unntak resultater, og som regel ironisk nok til A-landslaget eller norske eliteserieklubbers resultater i europeiske cuper. Diskusjonene handler likevel som regel om hvordan vi hovedsakelig må forbedre barnefotballen.

I denne 8-årsperioden hvor jeg har skrevet innlegg i bloggen så har det vært både oppturer og nedturer, selv om man bør kunne hevde at det har vært noen oppturer, hvor spesielt resultatene i U21 EM var et høydepunkt, og det andre er kanskje den perioden man er inne i nå, med mye positivitet rundt både norske spillerutvikling, igjen på grunn av A-landslagets resultater, men også de aldersbestemte landslagene, hvor 2 årskull (G17 & G19) har klart å kvalifisere seg til EM, og hvor U21 fortsatt har en mulighet for å kvalifisere seg.

Å skrive 83 innlegg på 8 år er vel ikke så imponerende, heller ikke når 48 ble skrevet i perioden 2010-2011, men at 100.000 (selvfølgelig ikke enkeltindivider, men likevel) har tatt seg tid til å lese litt i perioden er morsomt for en fotballforsker med enorm fascinasjon for fotballtalentene. Naturligvis så kommer de fleste leserne fra Skandinavia, hvor 85.000 kommer fra Norge og Sverige (faktisk hovedsakelig fra Sverige). Noen av de innleggene som har hatt størst respons er disse sakene:

Takk til alle lesere, og måtte diskusjonene fortsette til beste for norsk (og muligens svensk?) fotball, og ikke minst for dagens og framtidens fotballtalenter! Ønsker du å lese mer om mine tanker om norsk talentutvikling er det bare å følge bloggen, eller så kan du lese mer om min forskning på min nettside på NTNU.

Kommentarer

Populære innlegg