Gå til hovedinnhold

Tippeligaen fra mai til november - en oppsummering fra en blogg

Fotballtalenter har et meget klart kjennetegn ved seg - de er under utvikling og er på vei til å bli framtidens toppspillere. Denne utviklingen og denne "veien" bærer med seg flere utfordringer som spillerne selv, men ikke minst de aktørene rundt spillerne som trenerne, foreldrene og signifikante andre, er en del av. Hovedspørsmålet i denne sammenheng er uten tvil; hvordan kan spillerne, sammen med de andre aktørene, utvikle seg på en så optimal måte som mulig? Svaret er nok sammensatt og har et sterkt preg av individuelle behov, men jeg skal ta for meg noen aspekter som jeg har tatt opp i denne bloggen.

Mye eller lite spilletid?
Spilletid blir ofte ansett for å være et vesentlig element for en spillers mulighet for utvikling. Så hvor mye spilletid har de norske talentene fått og har dette gitt noen konsekvenser? Tre lag som i hvertfall delvis har gitt en del spilletid i deler av sesongen er Strømsgodset, Lillestrøm og Viking, som på hver sin måte har bidrat med rundens yngeste lag, den yngste tippeligascoreren gjennom tidene og den yngste innbytterbenken. Selv om mange klubber ikke har gitt mye spilletid til unge spillere i ligaen har cupen vært en arena for de yngste spillerne. I den første runden fikk to 16 åringer på Brann og en 15 åring ved navn Qaka på Vålerenga sjansen, mens de to 18-åringen Kristoffer Nesse Stephensen og Torgeir Børven scoret avgjørende mål og gjorde seg bemerket i 2. runde. Men også mot slutten av turneringen som i kvartfinalen stilte alle lag med et unntak med en spiller under 20 år.

Er det noe som heter for mange fotballtalenter?
Et klassisk dillema for de fleste tippeligatrenere er forholdet mellom hvor mange unge spillere som skal få muligheten samtidig, uten at dette skal gå utover de sportslige resultatene? Tom Nordli uttrykte på slutten av årets tippeliga at den norske tippeligaen er full av unge talenter, noe som i følge ham lover dårlig for kvaliteten i serien. "Når en klubb har både fire og fem 18-åringer på banen samtidig, så sier det seg selv at noen av dem ikke holder nivået", hevdet Nordli. Fordelen er selvsagt at de på sikt vil utvikle seg, men Tippeligaen skal ikke være en øvingsplass. Da blir ikke produktet godt nok. (Dagbladet 21 aug. 2010) Men stemmer det at det florerer med unge spillere i tippeligaen? Dersom vi tar utgangspunkt i den 21., 25., 27. og 29 serierunden spilte henholdsvis 18 under 20, 10 under 22 (5,7 % av antall spillere som startet runden), 15 under 21 og 24 under 21. Norges toppfotballsjef har pekt på at det må være en balanse mellom unge og eldre spillere i kamper på høyt nivå, og hvor han roser Rosenborg for deres ungdomssatsning. RBK ble delvis tvunget til denne satsningen pga mange skader i den 9. serierunden. Men som Semb påpeker: - "RBK må finne den rette balansen". Og hva med bekymringen om at unge spillere ikke presterer? To faktum i denne sammenheng er at fire spillere under 22 år var med på rundens lag i den 20 runden (altomfotball.no - Stubhaug, Sætra, Henriksen og Parr), og i den 27 og 29 runden benyttet topplagene klart flest unge spillere mens, bunnlagen brukte færrest.

Nye unge profiler i tippeligaen 2010?
De to spillere som har gjort seg bemerket denne sesongen er Torgeir Børven og Markus Henriksen, hvor sistnevnte har hatt en eventyrlig utvikling som endte med en plass i troppen til A-landslaget. Børven har fått mange superlativer i løpet av sesongen hvor Odd trener Fagermo mente at han er det største talentet jeg har trent, mens Henriksen allerede har vært i utenlandske klubber sitt søkelys. Men på tross av at begge ungguttene har imponert, så har deres vei mot norsk toppfotball vært noe ulik. Mens Henriksen har vært innom alle aldersbestemte landslag, kom Børven ikke engang med på kretslaget i regionen. Disse to guttene representerer på mange måter to ulike veier mot toppfotballen, men også eksempler på at det er flere veier til målet. Dette er en grunnleggende problemstilling som har vært grunnlaget for de fleste debatter rundt spillerutvikling i norsk toppfotball, nemlig betydningen av ferdigheter i ung alder. Et kjennetegn hos begge spillerne virker i midlertidig å være at de begge har et avslappet forhold til egne prestasjoner, og dermed også en forståelse av egne begrensninger og at de er i en prosess fra talent til elitespiller. Andre spillere som har blitt lagt merke til i årets tippeliga er Vaage Nilsen (Haugesund), Knudsen (Start), Sigurdarson (Lillestrøm), Østbø (Viking), Hammer (Stabæk), Martin Linnes (Kongsvinger) og Sætra (Strømsgodset). Navn det blir spennende å følge i 2011 sesongen.

Utvikle seg i Norge eller i det store utland?
Det er liten tvil om at det er en ny tendensen til at unge norske fotballtalenter ned i 15-års alderen velger å dra ut av landet for å utvikle seg. Eksempler på dette er Mats Møller Dæhli som signerte en 3,5 års kontrakt med storklubben Manchester United, men denne tendensen foregår også lavere i divisjonene - forlater Frigg og norsk 2. divisjon til fordel for Ipswich. På den annen side virker det også å være en ny trend at tippeligaklubbene leier inn unge utenlandske talenter. Et eksempel på dette er Brann som i sommer opprettet et samarbeid med det brasilianske fotballakademiet Club Desportivo utenfor Sao Paulo, og hvor de to 18-åringene Juninho og Diego ble utlånt for tippeligasesongen 2010. Et annet eksempel er Rosenborg som også har begynt å se utenfor landegrensene, hvor det ble spekulert i om RBK så nærmere på en svensk 19-åring. Også flere agenter har hatt klare meninger om temaet og hvor enkelte har advart unge spillere mot å dra ut i europa, som blant annet Vikings Valon Berisha som imponerte Åge Hareide i den siste runden. En som delvis har bekreftet noe av utfordringen med å dra til utlandet er Berget som prøvde lykken i utlandet allerede som 17-åring, men som ikke ønsket å dra tilbake. John Arne Riise har i midlertidig fremmet et annet synspunkt og gikk ut mot Nils Arne Eggen sitt utspill om at norske talenter burde bli i norsk fotball. Riise som dro ut allerede som 17-åring hevder at han ble en mye bedre spiller av dette valget. Framtiden vil vise hvem som tok det "rette" valget for egen karriere.

Det kan jo være at dagbladets Esten O. Sæther har et poeng når han seier at "Norge er et lite land i verden. Men den er likevel ganske ok når den får fram spillere som Markus Henriksen..."

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

8 år som blogger - 100.000 lesere (samlet for hele perioden vel og merke..)

Den 2. mai 2010 startet jeg bloggen Norske fotballtalenter - veien til toppfotballen, en blogg som hadde til hensikt å skrive om nettopp norske fotballtalenter og deres vei mot en potensiell profesjonell fotballkarriere. Fascinasjonene for fotballtalentene er enorm, (på lik linje med de fleste som definert som unge talenter) og kan nok lett knyttes til en nysgjerrighet til om (ofte det lokale) talentet slår ut i full blomst og potensialet til spilleren ikke bare blir et uforløst potensial, som for de fleste talenter.

Forklaringene rundt hvorfor enkelte spillere lykkes og hvorfor (ofte) de største talentene ikke lykkes, er komplisert og kan forklare mye av fascinasjonen for talentene, ettersom forskningen innenfor talentutvikling i liten grad har klart å beskrive en tydelig "vei" mot å bli en profesjonell fotballspiller. Spillernes vei mot målet er ofte ganske ulik, selv om man ser noen likhetstrekk som at de har trent mye, hatt dyktige trenere og taklet/ kommet gjennom den v…

Import av benkeslitere - krise for norske talenter?

Faximile Bergens Tidene, 27 mars 2018

Debattene er til stadig tilbakevendende. Hvor mange utenlandske spillere bør være en del av norsk toppfotball, for å øke kvaliteten, men ikke ødelegge utviklingsmuligheten til de unge norske spillerne?

Antagelsene har vært der lenge. Jo flere utenlandske spillere den norske toppfotballen importerer, jo vanskeligere blir mulighetene for at våre egne talenter lykkes på grunn av økt (om i hele tatt reel?) konkurranse. I 2015 fant jeg sammen med handelshøgskole professor Harry Arne Solberg svaret som både gleder og bekymrer. Med utgangspunkt i Tippeligasesongene 2009-2012, så vi på forholdet mellom klubbenes budsjett, tabellplassering og nettopp bruk av spillere under 20 år.

Resultatene viste at økt antall utenlandske spillere gir færre muligheter for spilletid, på tross av at de ikke ødela muligheten for de unge spillernes mulighet til å bli en del av spillerstallen. Sagt på en annen måte så får spillerne være en del av de beste utviklingsmiljøene i…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …