Gå til hovedinnhold

Tippeligaen fra mai til november - en oppsummering fra en blogg

Fotballtalenter har et meget klart kjennetegn ved seg - de er under utvikling og er på vei til å bli framtidens toppspillere. Denne utviklingen og denne "veien" bærer med seg flere utfordringer som spillerne selv, men ikke minst de aktørene rundt spillerne som trenerne, foreldrene og signifikante andre, er en del av. Hovedspørsmålet i denne sammenheng er uten tvil; hvordan kan spillerne, sammen med de andre aktørene, utvikle seg på en så optimal måte som mulig? Svaret er nok sammensatt og har et sterkt preg av individuelle behov, men jeg skal ta for meg noen aspekter som jeg har tatt opp i denne bloggen.

Mye eller lite spilletid?
Spilletid blir ofte ansett for å være et vesentlig element for en spillers mulighet for utvikling. Så hvor mye spilletid har de norske talentene fått og har dette gitt noen konsekvenser? Tre lag som i hvertfall delvis har gitt en del spilletid i deler av sesongen er Strømsgodset, Lillestrøm og Viking, som på hver sin måte har bidrat med rundens yngeste lag, den yngste tippeligascoreren gjennom tidene og den yngste innbytterbenken. Selv om mange klubber ikke har gitt mye spilletid til unge spillere i ligaen har cupen vært en arena for de yngste spillerne. I den første runden fikk to 16 åringer på Brann og en 15 åring ved navn Qaka på Vålerenga sjansen, mens de to 18-åringen Kristoffer Nesse Stephensen og Torgeir Børven scoret avgjørende mål og gjorde seg bemerket i 2. runde. Men også mot slutten av turneringen som i kvartfinalen stilte alle lag med et unntak med en spiller under 20 år.

Er det noe som heter for mange fotballtalenter?
Et klassisk dillema for de fleste tippeligatrenere er forholdet mellom hvor mange unge spillere som skal få muligheten samtidig, uten at dette skal gå utover de sportslige resultatene? Tom Nordli uttrykte på slutten av årets tippeliga at den norske tippeligaen er full av unge talenter, noe som i følge ham lover dårlig for kvaliteten i serien. "Når en klubb har både fire og fem 18-åringer på banen samtidig, så sier det seg selv at noen av dem ikke holder nivået", hevdet Nordli. Fordelen er selvsagt at de på sikt vil utvikle seg, men Tippeligaen skal ikke være en øvingsplass. Da blir ikke produktet godt nok. (Dagbladet 21 aug. 2010) Men stemmer det at det florerer med unge spillere i tippeligaen? Dersom vi tar utgangspunkt i den 21., 25., 27. og 29 serierunden spilte henholdsvis 18 under 20, 10 under 22 (5,7 % av antall spillere som startet runden), 15 under 21 og 24 under 21. Norges toppfotballsjef har pekt på at det må være en balanse mellom unge og eldre spillere i kamper på høyt nivå, og hvor han roser Rosenborg for deres ungdomssatsning. RBK ble delvis tvunget til denne satsningen pga mange skader i den 9. serierunden. Men som Semb påpeker: - "RBK må finne den rette balansen". Og hva med bekymringen om at unge spillere ikke presterer? To faktum i denne sammenheng er at fire spillere under 22 år var med på rundens lag i den 20 runden (altomfotball.no - Stubhaug, Sætra, Henriksen og Parr), og i den 27 og 29 runden benyttet topplagene klart flest unge spillere mens, bunnlagen brukte færrest.

Nye unge profiler i tippeligaen 2010?
De to spillere som har gjort seg bemerket denne sesongen er Torgeir Børven og Markus Henriksen, hvor sistnevnte har hatt en eventyrlig utvikling som endte med en plass i troppen til A-landslaget. Børven har fått mange superlativer i løpet av sesongen hvor Odd trener Fagermo mente at han er det største talentet jeg har trent, mens Henriksen allerede har vært i utenlandske klubber sitt søkelys. Men på tross av at begge ungguttene har imponert, så har deres vei mot norsk toppfotball vært noe ulik. Mens Henriksen har vært innom alle aldersbestemte landslag, kom Børven ikke engang med på kretslaget i regionen. Disse to guttene representerer på mange måter to ulike veier mot toppfotballen, men også eksempler på at det er flere veier til målet. Dette er en grunnleggende problemstilling som har vært grunnlaget for de fleste debatter rundt spillerutvikling i norsk toppfotball, nemlig betydningen av ferdigheter i ung alder. Et kjennetegn hos begge spillerne virker i midlertidig å være at de begge har et avslappet forhold til egne prestasjoner, og dermed også en forståelse av egne begrensninger og at de er i en prosess fra talent til elitespiller. Andre spillere som har blitt lagt merke til i årets tippeliga er Vaage Nilsen (Haugesund), Knudsen (Start), Sigurdarson (Lillestrøm), Østbø (Viking), Hammer (Stabæk), Martin Linnes (Kongsvinger) og Sætra (Strømsgodset). Navn det blir spennende å følge i 2011 sesongen.

Utvikle seg i Norge eller i det store utland?
Det er liten tvil om at det er en ny tendensen til at unge norske fotballtalenter ned i 15-års alderen velger å dra ut av landet for å utvikle seg. Eksempler på dette er Mats Møller Dæhli som signerte en 3,5 års kontrakt med storklubben Manchester United, men denne tendensen foregår også lavere i divisjonene - forlater Frigg og norsk 2. divisjon til fordel for Ipswich. På den annen side virker det også å være en ny trend at tippeligaklubbene leier inn unge utenlandske talenter. Et eksempel på dette er Brann som i sommer opprettet et samarbeid med det brasilianske fotballakademiet Club Desportivo utenfor Sao Paulo, og hvor de to 18-åringene Juninho og Diego ble utlånt for tippeligasesongen 2010. Et annet eksempel er Rosenborg som også har begynt å se utenfor landegrensene, hvor det ble spekulert i om RBK så nærmere på en svensk 19-åring. Også flere agenter har hatt klare meninger om temaet og hvor enkelte har advart unge spillere mot å dra ut i europa, som blant annet Vikings Valon Berisha som imponerte Åge Hareide i den siste runden. En som delvis har bekreftet noe av utfordringen med å dra til utlandet er Berget som prøvde lykken i utlandet allerede som 17-åring, men som ikke ønsket å dra tilbake. John Arne Riise har i midlertidig fremmet et annet synspunkt og gikk ut mot Nils Arne Eggen sitt utspill om at norske talenter burde bli i norsk fotball. Riise som dro ut allerede som 17-åring hevder at han ble en mye bedre spiller av dette valget. Framtiden vil vise hvem som tok det "rette" valget for egen karriere.

Det kan jo være at dagbladets Esten O. Sæther har et poeng når han seier at "Norge er et lite land i verden. Men den er likevel ganske ok når den får fram spillere som Markus Henriksen..."

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny bok i februar: De norske fotballtalentene

Et års arbeid begynner å nærme seg slutten og de siste ordene i boken er skrevet. Boken som det har tatt 10 år å samle data til (med bruk av årlige spørreskjema til spillerne), skrev seg på mange måter selv. Boken som handler om de beste av de beste blant fotballtalentene, de aldersbestemte landslagsspillerne, de beste spillerne innenfor et helt årskull (født 1991). Utvalget i boken skulle tilsi at dette ble en brukermanual; hvordan ende opp som en profesjonell fotballspiller. Realiteten viste seg at det ikke er så enkelt. For alle spillerne endte ikke opp som profesjonelle spillere, selv om de sannsynligvis hadde de beste forutsetningene. Forutsetninger er derfor tydeligvis ikke nok.

Talent er heller ikke nok, om vi definerer spillerne i dette utvalget som de mest talentfulle spillerne i hele Norge, innenfor sitt årskull. Både forutsetningen og talent handler om noe uforløst. Noe som kan bli, men som ikke nødvendigvis slår til. Litt flåsete så betyr dette at forutsetninger ikke er e…

Fokus på fotballtalentene i mediene - et overdrevet fokus?

I dagens VG kunne man lese at Erland Johnsen, aldersbestemt landslagstrener for G17, er bekymret for norske fotballtalenters voldsomme medieeksponering. Bekymringene er i midlertid ikke nye, men kommer kanskje som en respons på at Johnsen sine spillere har fått økt oppmerksomhet ettersom de som et av få årskull gjennom tidene har klart å kvalifisere seg til et EM-sluttspill. Hans bekymringer blir vel heller ikke mindre av å se sin tidligere elev Martin Ødegaard sin eksponering i media.

Et dilemma som Johnsen drar opp som kanskje er noe nytt, er at norske toppklubber ikke ønsker at 17 årige spillere skal dra på aldersbestemt landslagssamling, men i stedet være tilgjengelig for klubbens A-lag. Det må vel kunne sies at Eliteserien ikke er fullstappet av 17 åringer med mye spilletid, men en økende trend kan være bekymringsverdig. 17-åringer i Eliteserien er vel og skal være unntaket.

Han poengterer at når han besøker andre land så er de mer beskyttende ovenfor spillerne, og legger inn et …

Har vi noe å lære av fotballen på Island?

Svaret er åpenbart ja, på lik linje med at vi har lært av tysk, spansk og senest belgisk fotball. Men både underveis og etter Island sine prestasjoner i EM har flere tatt til ordet for å kopiere Island (mange av disse er riktig nok islendinger). Svaret på det siste er et ubetinget NEI!

For å starte med det viktigste. Prestasjonene til Island i EM er ikke et resultat av dagens barne og ungdomsfotball på Island. Prestasjonene (overprestasjonene sådan) er et resultat av barne- og ungdomsfotballen for 10-15 år siden. Mange av innspillene har likevel satt likhetstegn mellom Island sine prestasjoner og dagens barne- og ungdomsidrett. Jeg vil derfor ta for meg noen av disse innspillene.

Matthías Vilhjálmsson og Eidur Gudjohnsen har kritisert den norske spillerutviklingsmodellen, hvor de har flere ankepunkter som gjør at de ikke synes norsk fotball følger den islandske suksessoppskriften:

- Min sju år gamle sønn trente sin siste fotballtrening før ferien på tirsdag, og de starter igjen når skol…